Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Transsphenoidal reseksjon av hypofysesvulst


Fagansvarlig Jon Ramm-Pettersen
Nevrokirurg
Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

I den preoperative vurdering inngår en endokrinologisk utredning, synsundersøkelse og MR av hypofysen. Ved hormonsvikt bør pasienten fortrinnsvis substitueres før inngrepet.

De fleste hypofysesvulster kan opereres med transsphenoidal tilgang gjennom nesen. Unntaksvis må de største svulstene opereres med kraniotomi og subfrontal tilgang for å redde syn.

Pasienten blir informert om at videre vekst av svulsten og selve operasjonen kan medføre hypofysesvikt. Dersom hypofysefunksjonen er normal før operasjonen er det relativt sjelden at pasienten får hypofysesvikt som følge av inngrepet.

Operasjonen foregår i narkose. Endoskop eller operasjonsmikroskop blir benyttet for å gi godt lys og forstørrelse, og røntgen gjennomlysning blir brukt for å lette orienteringen i forhold til anatomiske landemerker. Operasjonstilgangen er lang og smal, og dette begrenser instrumenteringen. Svulstens konsistens og utbredelse ut over sella tursica (hypofysegropen) har betydning for hvor mye av svulsten som kan fjernes. De fleste hypofyseadenomer er bløte. Svulstkapselen blir satt igjen for å hindre spinalvæske lekkasje.

Operasjonsmetoden er skånsom for hjernen og gir gode resultater i de fleste tilfeller med lav komplikasjonsrisiko.

Indikasjoner

  • Svulster (unntatt prolaktinomer) som løfter og komprimerer synsapparatet
  • Hormonproduserende svulster (veksthormon - acromegali/gigantisme, ACTH - Cushing, thyroxin)
  • Prolaktinomer som ikke skrumper ved medikametell behandling

Mål

  • Avlaste synsnerver og synsnervekrysning
  • Bevare hypofysefunksjonen

Forberedelser

I den preoperative vurdering inngår en endokrinologisk utredning, og eventuell hypofysesvikt må diagnostiseres og korrigeres før inngrepet.

  • Pasienten legges på rygg.
  • Inngrepet gjøres i narkose.
  • Det legges tamponger i svelget.
  • Det settes lokalanestesi i neseseptum.

  


Gjennomføring

  • Antibiotika gis peroperativt. 
  • Man går inn i høyre nesebor og identifiserer den anatomiske åpning inn til sphenoidalsinus. Denne utvides og endoskopet føres inn i sphenoidalsinus.
  • Hypofysegropen åpnes.
  • Dura koaguleres, åpnes korsformet og man kommer inn på tumor.
  • Det tas frysesnitt og biopsi til histologi.
  • Tumor skrapes forsiktig ut med curetter i alle retninger.
  • Hypofysen ses ofte som et gulaktig fastere vev.
  • Tumordrag fjernes med biopsitang inntil man får tømt tumor godt.
  • Ved avslutning sørges det for god hemostase.
  • Kunstig dura (Neuropatch) klippes til og legges på innsiden av dura.
  • Vevslim og en ny kunstdura appliseres inn under benkantene.
  • Sphenoidalsinus fylles til slutt med Spongostan.

 


Oppfølging

Serum-cortisol måles morgenen etter det kirurgiske inngrepet. Ved behov får pasienten tilskudd av kortison.

Observasjoner

  • Syn
  • Spinalvæske lekkasje fra nesebor
  • Drikke og diurese

Pasientene ligger på avdelingen i 2 dager etter operasjon, før overflytning til lokalsykehuset.

Kontroll gjøres ved endokrinologisk avdeling etter 3 måneder. Kontrollen omfatter hormonundersøkelse, synsundersøkelse og MR. Endokrinologisk avdeling følger pasienten videre med hormonundersøkelser/substitusjon og MR kontroller.

Omkring 20 % av pasientene vil få gjenvekst av svulsten og trenger ny operasjon. Pasienter som blir operert gjentatte ganger vil bli vurdert for strålebehandling.

Komplikasjoner

  • Cerebrospinalvæske lekkasje fra nese/svelg
  • Diabetes insipidus
  • Blødning
  • Synsnerveskade
  • Infeksjon (meningitt)

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017