oncolex logo
Utskriftsdato (28.6.2017)

Distal pankreasreseksjon (corpus og cauda)


Fagansvarlig Bård Røsok
Spesialist i gastroenterologisk kirurgi dr.med.
Rikshospitalet

Bjørn Edwin
Spesialist i gastroenetrologisk kirurgi dr.med.
Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

For kreft i kropp (corpus) eller hale (cauda) av bukspyttkjertelen kan reseksjon være kurativt. Ved distal bukspyttkjertelreseksjon fjernes også milten.

Distale bukspyttkjertelreseksjoner gjøres ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus HF og gjøres i praksis alltid med laparoskopisk teknikk.

Indikasjoner

  • Påvist eller mistenkt kreftsykdom i corpus eller den caudale delen av bukspyttkjertelen der det ikke er holdepunkter for avansert sykdom (spredning eller innvekst i store blodkar)
  • Tilstander som kan representere forstadier til kreft.

Mål

  • Kurasjon

Utstyr

  • Laparoskopi-rack
  • Ultralydprobe
  • Elektrokirurgisk utstyr (LigaSure®) eller ultralyd-skalpell (AutoSonix®, Harmonic® eller SonoSurge®)
  • Laparatomibrikke, eventuelt karbrikke på operasjonsstuen

Forberedelser

  • Tromboseprofylakse
  • Pasienten ligger i ryggleie med venstre side hevet cirka 30 grader
  • Inngrepet utføres i narkose

 


Gjennomføring

  • Den første troakaren (12 mm) plasseres i navlebunnen. Det benyttes rutinemessig totalt 4 porter. De tre siste plasseres gjennom bukveggen i en bue omkring det området svulsten ligger.
  • Venstre colonfleksur blir mobilisert medialt, og bursa omentalis blir åpnet for å blottlegge fremre distale del av pankreas. For adekvat eksponering mobiliseres ventrikkelen medialt og colon transversum caudalt ved at henholdsvis vasa brevia mellom milt og ventrikkel samt ligamentum gastrocolicum deles.
  • Peroperativ ultralyd benyttes for å lokalisere svulsten nøyaktig.
  • Arteria og vena lienalis fridissekeres fra pankreas proksimalt for svulsten og karene fridissekeres til utspringet av arteria lienalis. Karene deles deretter med en lineær kar-stapler (arterie før vene). I tilfeller der tumor infiltrerer mot naboorganer kan det, om det ikke foreligger andre kontraindikasjoner, gjøres èn-bloc reseksjon av de affiserte organer (av binyre, nyre, delreseksjon av colon og ventrikkel).
  • Når reseksjonen er gjennomført plasseres preparatet i en endobag og hentes ut gjennom en forlengelse av det snittet som initialt ble lagt i navlebunnen.
  • Avslutningsvis legges det inn et dren nær delingsflaten på pankreas, før buken lukkes.

 


Oppfølging

  • Den vanligste komplikasjonen er lekkasje fra den gjenværende delen av bukspyttkjertelen. Dette overvåkes ved å måle amylase på drenet. I tilfelle vedvarende produksjon av større væskemengder med høye nivåer av amylase på drenet kalles komplikasjonen en ”fistel”. Disse lukkes som regel av seg selv over tid (uker-måneder). I noen tilfeller kan man forsøke å redusere væskeproduksjonen på fistelen med octreotid-analoger.
  • I ukompliserte tilfeller reiser man hjem etter om lag 5 dager. Dersom det tilkommer en fisteldannelse kan man eventuelt reise hjem med inneliggende dren.
  • Stingene fjernes 2 uker etter operasjonen.
  • Eksokrin insuffisiens kan oppstå. Dette behandles med pancreasenzymer i tablettform. I enkelte tilfeller der svært store deler av pancreas fjernes foreligger det en liten risiko for utvikling av diabetes. Man vil da bli avhengig av insulin.

Videre oppfølging bestemmes ut fra histologien.