Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Vaktpostlymfeknutebiopsi


Fagansvarlig Ellen Schlichting
Kirurg dr.med.
Ullevål sykehus

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Vaktpostlymfeknutebiopsi (SNB – sentinel node biopsy) benyttes ved behandling av brystkreft i tidlig stadium. Inngrepet gjøres sjelden alene, som oftest sammen med brystbevarende kirurgi eller mastektomi.

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot maligne celler fra primærtumor. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder tumorceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet  være fri for metastaser og aksilledisseksjon vil være unødvendig(*).

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, 99m Tc-merket kolloidalt humant albumin, injiseres noen timer preoperativt (eventuelt dagen før inngrep). Blåfarve, metylblått, injiseres umiddelbart preoperativt. Lymfoscintigrafi gjøres etter injeksjon av radioaktivt isotop.

Ved inngrepet taes blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt. Vaktpostlymfeknuter skal ha aktivitet  over 5 ganger, helst > 10 ganger  bakgrunnsaktivitet.

Indikasjoner

  • Invasivt karsinom i stadium T1-T3 uten påviste lymfeknutemetastaser.
  • DCIS van Nuys grad 3 histologisk der det skal gjøres ablatio. Det skal imidlertid ikke gjøres aksilledisseksjon i denne situasjonen dersom man ikke påviser vaktpostlymfeknuten.
  • Dersom det skal gjøres brystbevarende kirurgi ved diagnostisert DCIS er det ikke indisert med SNB. Skulle det likevel i endelig diagnose vise seg å foreligge invasivt karsinom, kan SNB gjøres i etterkant.

Mål

  • Unngå unødvendig aksilledisseksjon.
  • Unngå å ødelegge lymfedrenasjen i armen.

 

* Kim T et al. Lymphatic mapping and sentinel node biopsy in early stage breast carcinoma. Cancer 2006; 4-16 

Utstyr

  • 99m Tc-merket kolloidalt humant albumin
  • Patentblau V
  • Gammadetektor
  • Operasjonsbrikke

 


Forberedelser

  • Ingen spesielle forberedelser til injeksjonene med 99mTc-merket kolloidalt humant albumin.
  • Påtegning preoperativt i oppreist stilling med tanke på snittføring.
  • Inngrepet gjøres i narkose.
  • Pasienten legges i ryggleie
  • Armen på den side som skal opereres legges i en vinkel på 70–90 grader ut fra kroppen. 

Gjennomføring

Preoperativt

  • 99m Tc-merket kolloidalt humant albumin injiseres periareolært på nukleærmedisinsk avdeling.
  • Under bildetaking ligger pasienten på ryggen med armen over hodet.
  • De første bilder tas umiddelbart etter injeksjonen.
  • Nye bilder tas etter 30 minutter.
  • Ved behov tas det bilder etter 4 timer.
  • Vaktpostlymfeknutens posisjon avmerkes på huden, forfra og fra siden. 

Peroperativt

Under operasjonen blir det brukt en gammadetektor som registrerer radioaktivitet. Samtidig brukes metylenblått som øker deteksjonsraten av vaktpostlymfeknuten.

  • Metylenblått injiseres periareolært ved operasjonens begynnelse.
  • Huden insideres etter påtegningen.
  • Vaktpostlymfeknuten identifiseres ved hjelp av gammadetektor.
  • Vaktpostlymfeknuten tas ut.
  • Knuten verifiseres med gammadetektor; er det flere tas de ut.
  • Knuten sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt, og undersøkes for metastaser.

Ved negativt frysesnitt gjøres ikke aksilledisseksjon. Man avventer da det immunhistokjemiske svaret fra patolog som foreligger i løpet av cirka en uke.

Dersom kirurgen ikke finner vaktpostlymfeknuten, må det gjøres aksilledisseksjon.

Prosedyren etterfølges av brystbevarende kirurgi eller mastektomi.


Oppfølging

Allergiske reaksjoner mot humant albumin kan forekomme.

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017