Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Eksisjon av retroperitonealt sarkom


Fagansvarlig Stephan Stoldt
Kirurg
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Kirurgi er den eneste kurative behandlingen av retroperitonealt sarkom, og forutsetningen er fullstendig reseksjon med mikroskopisk frie marginer. Et vellykket inngrep er avhengig av god planlegging i forkant.

Retroperitoneale sarkomer diagnostiseres ofte sent og er derfor ofte store på diagnosetidspunktet. På grunn av dette er svulster ofte nærliggende til en rekke organer og strukturer. For å oppnå målet om å fjerne svulsten med tumorfrie marginer, må den ofte fjernes sammen med naboorganer.

Retroperitoneale sarkomer kan tidvis være nærliggende eller ha sitt utgangspunkt i vitale karstrukturer som vena cava og nedadstigende aorta. Mulighetene for reseksjon av vitale strukturer og/eller organer definerer operabilitet.

Indikasjon

  • Sarkom i retroperitoneum

Mål

  • Kurasjon
  • Palliasjon

Utstyr

  • Laparotomibrikke
  • Helgeruds hake
  • Selvholdende bukhake, Bookwalter eller liknende
  • Avhengig av tumors lokalisasjon: Ligasure, staplerinstrumenter ( GIA, TA)  

Forberedelser

  • Preoperativ tømming av tarmen
  • Antibiotikaprofylakse
  • Tromboseprofylakse
  • Epiduralkateter innlegges for smertebehandling
  • Det innlegges blærekateter bortsett fra ved helt kortvarige inngrep.
  • Leie avhenger av hvor snittet legges.

Gjennomføring

  • Et generøst midtlinjesnitt er den foretrukne kirurgiske tilnærming. Noen ganger utvides snittet til enten lysken eller som en torakotomi for optimal eksponering.
  • Svulsten må fjernes med intakt pseudokapsel for å oppnå tumorfrie marginer og unngå tumorsøl. Dette kan bare oppnås ved forsiktig disseksjon innenfor det normale vevet rundt alle sider av svulsten.
  • Hvis nødvendig, må involverte organer og/eller sammenvoksninger i organer fjernes en-bloc med svulsten. Overtredelse av svulstkapselen fører uten tvil til tumorcellesøl, som igjen betyr en høy risiko for tilbakefall og redusert prognose.
  • Svulster lokalisert i det høyre retroperitonealrom resekteres ofte en-bloc med høyre nyre, høyre binyrene og høyre tykktarm. Mens i venstre retroperitonealrom resekteres svulsten ofte sammen med venstre nyre, venstre binyre, halen av bukspyttkjertelen, milten, og venstre tykktarm.
  • I noen tilfeller må muskulære strukturer som avgrenser retroperitonealrommet, som diafragma, psoas, iliacus eller transversus abdominis delvis resekteres sammen med svulsten. I andre tilfeller sitter tynntarmen fast i svulsten, og må også delvis fjernes.

Oppfølging

Komplikasjoner som kan oppstå:

  • Blødning
  • Infeksjon
  • Kardiopulmonale komplikasjoner
  • Anastomosesvikt
De fleste pasientene er utskrivningsklare etter 5–10 dager.

Når det histologiske svaret foreligger og pasienten anses ferdigbehandlet følges pasienten opp:

  • de første fem år halvårlig med klinisk undersøkelse supplert med CT abdomen/bekken og røntgen thorax
  • de neste fem år, årlig.

 

 

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017