Isolated limb perfusion (ILP) ved sarkom
Fagansvarlig Stephan Stoldt
Kirurg
Radiumhospitalet
Oslo universitetssykehus HFGenerelt
Isolated limb perfusion (ILP) er en behandling hvor man isolerer blodsirkulasjonen i en ekstremitet og gir lokal behandling med cytostatika ved hjelp av en hjerte-lungemaskin. Hensikten er å gi store doser tumortoksiske medikamenter som er 15–20 ganger høyere enn ved systemisk behandling. Behandlingen gir en økt lokal cytotoksisk effekt på tumor med minimal systemisk eksponering.
I dag er ILP en alternativ behandlingsstrategi ved avansert bløtvevssarkom og ved regionalt avansert malignt melanom begrenset til en ekstremitet. I utvalgte tilfeller gis behandlingen for å unngå amputasjon. I de fleste tilfeller fører ILP til nekrose og skrumpning av tumor. I enkelte tilfeller fører behandlingen til komplett remisjon av tumor. Kvaliteten på den påfølgende operasjonen kan optimaliseres og omfang begrenses. Viktige nerver og karstrukturer kan spares og en mindre mutilerende operasjon kan utføres.
Radiumhospitalet har landsfunksjon for behandlingen.
Indikasjoner
- Alle histolgiske typer bløtvevssarkomer og fibromatose
- Kurativt:
- Primær inoperabel tumor som nødvendiggjør amputasjon eller mutilerende kirurgi.
- Lokalt tilbakefall
- Palliativt:
- Ved metastatisk sykdom ved diagnosetidspunktet dersom tumor bare kan fjernes ved mutilerende kirurgi eller amputasjon.
Mål
- Unngå amputasjon
- Minske den mutilerende effekten av operasjon.
- Kurasjon
- Palliasjon
Utstyr/medikamenter
Utstyr
- Hjerte-lungemaskin som rullepumpe, oxygenator og oppvarmingssystem
- Gammadetektor
- Programvare for kontinuerlig monitorering av mulig lekkasje.
- Kirurgisk brikke
- Karinstrumenter
- Vaskulære kanyler
- Temperaturprober
- Tourniquet
Medikamenter
Melfalan er et velegnet medikament ved ILP-behandling på grunn av kort halveringstid, lav endotelial toksistet, begrenset cellesyklus spesifitet og relativt linær doseresponsforhold for cytotoksistet. Optimal dosering:
- 10 mg/l ekstremitetsvolum for overekstremitet
- 13 mg/l ekstremitetsvolum for underekstremitet
Tumornekrosefaktor (TNF-a) fører til selektiv endotelial skade av tumorkar og sparer normale kar. Medikamentet er svært toksisk når det gis systemisk og kan lede til septisksjokk.
Dosering for både over- og underekstremitet:
- 2–4 mg per perfusjon uansett ekstremitet.
Hypertermi
Hypertermi øker den tumortoksiske effekten av både melfalan og TNF.
Temperatur over 41°C leder til høy regional toksistet derfor brukes mild hypertermi med temperaturer mellom 38,5–39,5°C
Forberedelser
- Vaskulær og nevrologisk status må vurderes nøye
- Ekstremitetsvolumet beregnes
- Inngrepet gjennomføres i narkose
- Ryggleie med god tilgang til ekstremitet som skal behandles
Gjennomføring
Vaskulær tilgang
ILP kan utføres via følgende blodkar:
- Overekstremitet:
- Underekstremitet:
- iliaca eksterna
- femoralis
- poplitea
Iliacal tilgang brukes oftest ved underekstremitetsperfusjon.
- Et skråstilt snitt legges over fossa iliaca
- Man går gjennom facsier og muskler.
- Det gjøres en retreoperitoneal disseksjon ned til iliaca externa kar.
- Vaskulær kontroll sikres proskimalt og distalt med karstrikk
- Sidegrener ligeres
- Det gis antikoagulasjon med heparin
- Venøs og arteriell kanyle legges inn.
- Tourniquet plasseres proksimalt på låret
- Temperaturprober legges inn i ekstremiteten både i subkutant vev og i muskelen distalt og proksimalt.
Perfusjon
- Kanyler kobles til hjerte-lungemaskin.
- Perfusjon kjøres opptil 400–500 ml/min for underekstremitet og 150–300 ml/min for overekstremitet
- TNF tilsettes perfusjonskretsen og kjøres i 30 minutter
- Perfusjonen varmes opp til 38,5–39,5°C
- Melfalan tilsettes
- Varigheten av perfusjon med begge medikamenter er 60 minutter. Total varighet av hele perfusjonen er 90 minutter.
Monitorering av lekkasje
- Potensiell lekkasje måles med radioaktivt merket albumin som injiseres i perfusjonskretsen.
- En gammadetektor plasseres over hjertet.
- Radioaktivitet i perifer plasma overvåkes kontiuerlig med spesialisert programvare
- Ved lekkasje > 10 % må det avgjøres om perfusjonen avslutte på grunn av økt risiko for systemisk toksistet.
Avslutning av ILP
- Perfusjon avbrytes og ekstremiteten skylles med 3–5l Macrodex.
- Pumpen slås av, tourniqueten og kanylene fjernes.
- Blodkarene sutureres og blodtilførslen reetableres i ekstremiteten.
- Såret lukkes
Oppfølging
Pasienten mobiliseres fra første postoperative dag.
Vanlig postoperativt opphold er 3–7 dager avhengig av bivirkninger og/eller komplikasjoner.
Lokale bivirkninger
Bivirkninger graderes etter Wieberdinks klassifikasjon:
Wieberdinks klassifikasjon
|
Grad
|
Beskrivelse
|
I |
Ingen reaksjon |
II |
Lett ødematøs og/eller erytem |
III |
Betydelig ødem og/eller erytem med blemmer og noe begrenset bevegelighet
|
IV |
Omfattende epidermilyse og/eller synlig skade på dyptliggende vev, som fører til
funksjonsbegrensning, truende eller åpenbart kompartementielt syndrom |
V |
Reaksjon som nødvendiggjør amputasjon |
- Milde bivirkninger utvikler seg vanligvis i løpet av 2–3 dager etter ILP hos > 90 % av pasientene. Moderate til alvorlige bivirkninger rammer 25–40 % av pasientene.
- Ekstremitetstruende komplikasjoner med alvorlig vevsskade og alvorlig ødem forekommer hos under 10 % av pasientene. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med amputasjon.
De fleste bivirkninger etter ILP-behandling går som oftest spontant tilbake etter 2–3 uker.
Vaskulære komplikasjoner som trombose etter arteriotomi forekommer hos cirka 2,5 %. Forekomsten av DVT er cirka 10 % til tross for heprainisering under behandlingen. Nervetoksistet manifesterer seg som smerte eller parestesi 2–3 uker etter behandling hos 25–40 % av pasientene. Disse går vanligvis tilbake innen få måneder. Langvarig nevropati forekommer sjeldnere.
Systemiske bivirkninger
De fleste systemiske bivirkninger er forårsaket av lekkasje fra perfusjonsvæsken til sirkulasjonssystemet under behandling. Selv med komplett isolasjon og grundig gjennomskylling i etterkant kan det være medikamentrester igjen i vevet eller i intravaskulære komponenter som kan spres til hele kroppen når sirkulasjonen er reetablert.
Systemisk toksistet fra melfalan perfusjon er begrenset dersom den systemiske lekkasjen ikke overstiger 10 %.
Systemisk lekkasje av TNF kan forårsake alvorlige kardiovaskulære metabolske og hematologiske komplikasjoner.
Kontroller
Pasienten kontrolleres klinisk annenhver uke, og med MR av involverte ekstremitet 4 og 8 uker etter ILP. Ved stabil tumorstørrelse, partiell eller komplett respons planlegges det lokal ekstirpasjon av tumor 10–12 uker etter ILP.
I enkelte palliative tilfeller er ikke ILP etterfulgt av operasjon.