Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Eksisjon av bløtvevssarkom i ekstremitet


Fagansvarlig Ole-Jacob Norum
Ortopedisk kirurg
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

De fleste bløtvevssarkom kan fjernes med ekstremitetsbevarende kirurgi. Det er sjelden nødvendig med amputasjon. 

Bløtvevssarkom vokser gjerne proksimalt og distalt innenfor samme muskelgruppe trenger sjelden igjennom fascien.

De hyppigste lokalisasjoner er for- og baksiden av lår, overarm/skulder og trunkus.

Tidligere fjernet man ofte hele muskelgruppen for å unngå lokalt residiv. I senere tid har det blitt mer vanlig å gjennomføre reseksjon av deler av muskelgruppen. Under planlegningen bestemmer man hvilken margin som er nødvendig. Avgjørende er malignitetsgrad, nærhet til viktige strukturer og vekstmønster.

Indikasjon

  • Bløtvevssarkomer

Mål

  • Kurasjon

Utstyr

  • Kirurgiske bløtvevsintrumenter.
  • Instrumenter for karresekjson og nødvendige implantater.
  • Ved frie vaskulære lapper er det nødvendig med mikroinstrumenter.
  • Utstyr til hudtransplantasjon kan være aktuelt.

Forberedelser

  • Inngrepet planlegges nøye og pasientens posisjon på operasjonsbordet bestemmes
  • Om mulig, trene på den forflytningsmåten og de spesifikke øvelsene som kan bli aktuelle etter inngrepet.
  • Antibiotikaprofylakse ved store dype tumorer
  • Tromboseprofylakse

 


Gjennomføring

  • Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang.
  • Vanligvis bevares viktige kar og nerver, men i enkelttilfelle må disse strukturer fjernes. Blodårer kan erstattes med kunstige årer.
  • Eksisjonen av tumor med omliggende vev bør gjøres med vid margin, og alle tidligere biopsikanaler og potensielt kontaminert vev må fjernes en bloc.
  • Det legges inn vakuumdren.
  • Huden lukkes med sutur eller eventuelt med hudtransplantasjon eller lapp-plastikk.

Oppfølging

  • Ved inngrep i en underekstremitet holdes benet hevet de første dagene etter inngrepet for å unngå ødem.
  • Pasienten får daglig fysioterapi, ofte 2–3 ganger per dag etter retningslinjer gitt av ortoped i forhold til mobilisering, belastning og øvelser.
  • Væskeproduksjon fra sårhulen følges, og drenet fjernes når sekresjonen avtar.
  • Observere tegn til infeksjon

Kontroller

Pasienten følges opp av kirurg til såret er grodd, funksjonen i ekstremiteten er tilfredsstillende, og smertene er borte.

Serom (væskeansamling i sårhulen) er en nokså vanlig komplikasjon og kan oppstå flere uker etter operasjonen. Ikke sjeldent er det nødvendig med flere tappinger.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017