Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Eksisjon av bensarkom med innsetting av protese


Fagansvarlig Ole Jacob Norum
Ortopedisk kirurg
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Reseksjon med ekstremitetsbevarende kirurgi er et alternativ for de fleste pasienter med primærtumor i ben. I utvalgte tilfelle kan metastaser til skjelettet behandles med reseksjon og protese. Protesekirurgi er kompliserte kirurgiske inngrep som krever god planlegging.

Proteser

Protesene er av metall, som oftest titan. Protesen forankres til skjelettet ved at pasientens eget ben vokser inn i en ruglete overflate på protesen eller ved at protesen festes med bensement. Å få sener og muskler til å vokse fast til protesen er en stor utfordring. Det finnes flere måter å løse dette på.

Dersom pasienten har mye gjenværende vekst må en kople inn en voksemodul i protesen, slik at ekstremitetslengden kan opprettholdes.

Protesene lages modulære, det vil si at de konstrueres av forskjellige deler som koples sammen og kan tilpasses operasjonsdefekten. Bensarkomer er vanligst distale femur og proksimale tibia. I underekstremiteten kan man erstatte hele eller deler av lårbenet, hofteleddet, kneleddet og den øvre del av leggbenet med protese. Funksjonen man oppnår er avhengig av hvilke muskler og eventuelt hvilke nerver som må fjernes.

Omtrent 95 % av pasientene med tumor i skulder/overarm kan behandels med ekstremitetsbevarende kirurgi.

Proksimale humerus er en av de vanligste lokalisasjonene for høygradig malign bentumor. Det er den tredje vanligste lokalisasjonen for osteosarkom. Tumor i denne lokalisasjonen har ofte en stor ekstraossøs komponent. 

Innsetting av protese i skulder fører sjelden til normal funksjon i skulderleddet, men dersom nervene til hånden blir bevart, kan albue- og håndfunksjonen bli tilnærmet normal.

Indikasjoner

  • Høygradig malignt bensarkom
  • Noen tilfeller ved lavgradig malignt bensarkom
  • Noen tilfeller ved bløtvevssarkom ved innvekst i benvev
  • Noen tilfeller ved metastatisk karsinom

Kontraindikasjoner

  • Infeksjon
  • Tumor med affeksjon av viktige strukturer som kar, nerver og muskler som vil føre til svært dårlig funksjon i ekstremiteten.

Mål

  • Kurasjon
  • Mest mulig normal funksjon

Utstyr

  • Operasjonen gjøres på en operasjonsstue med lamiær flow.
  • Protesekomponeneter må være tilgjengelige.
  • Kirugisk brikke.

 


Forberedelser

  • Inngrepet planlegges nøye, og pasientens posisjon på operasjonsbordet bestemmes.
  • Om mulig, trene på den forflytningsmåten og de spesifikke øvelsene som kan bli aktuelle etter inngrepet.
  • Det gis antibiotikaprofylakse og tromboseprofylakse.
  • Preoperativ vask av hele kroppen med klorhexidinsåpe reduserer bakterietallet på huden, og skal gjennomføres.

 

 

 


Gjennomføring

Inngrepet kan deles i tre steg:

  • Tumorreseksjon
  • Innsetting av protese
  • Rekonstruksjon av bløtvev

Fremgangsmåte

  • Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang. Nerver og kar må fridissekeres fra tumor.
  • Reseksjonen av det affiserte benet og omliggende muskel bør helst gjøres med vid margin.
  • Alle tidligere biopsikanaler og potensielt kontaminert vev må fjernes en bloc.
  • I benmargen bør en ha en margin på 2-4 cm avhengig av tumortypen.
  • Protesen settes inn.
  • Viktige muskler/sener (hofteabduktorer, patellarsene) festes til protesen for å få god funksjon. Som et hjelpemiddel dekkes protesen av en tekstilstrømpe som låses til protesen med kraftige suturer. Sener og muskler kan deretter sys fast i denne strømpen, og gror etter noen uker fast.
  • Protesen bør dekkes med vitalt muskelvev og hud. På leggen, hvor muskeldekningen er dårlig, bør protesen dekkes med stilkede muskellapper (gastroknemiusplastikk).
  • Det legges inn vakuumdren og huden lukkes, i noen tilfeller med delhud på muskulatur. 

 


Oppfølging

  • Det tas røntgen for å kontrollere at protesen sitter som den skal.
  • Ved inngrep i underekstremitet holdes benet hevet de første dagene etter inngrepet for å unngå ødem.
  • Pasienten får daglig fysioterapi, ofte 2–3 ganger per dag, etter retningslinjer gitt av ortoped i forhold til mobilisering, belastning og øvelser.
  • Pasienten observeres i forhold til tegn til infeksjon. 
  • God smertelindring tilstrebes.

Kontroller

Jevnlig kontroll av:

  • leddbevegelighet
  • muskelkraft
  • protesens festepunkter i skjelettet

Hyppighet av kontrollene vurderes individuelt av ortopedene.

Komplikasjoner

  • Sen infeksjon i protesen
  • Mekanisk løsning/brekkasje av protesen
  • Slitasje i plastforinger
  • Redusert funksjon

Komplikasjoner kan føre til reoperasjon.

 

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017