Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Reseksjon av gastrointestinal stromal tumor


Fagansvarlig Stephan Stoldt
Kirurg dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Gastrointestinal stromal tumor (GIST) er den vanligste mesenkymale tumor i GI-traktus. De vanligste lokalisasjonene er:

  • ventrikkel (55–65 %)
  • tynntarm (20–30 %)
  • kolon/rektum (5–8 %)
  • andre lokalisasjoner inkludert øsofagus (2–3 %)

Ved GIST er operativ behandling med total reseksjon av svulsten eneste kurativ metode, og er indikert til alle pasienter som synes å være medisinsk egnet for å gjennomgå inngrepet.

I utvalgte tilfeller av lokalisert GIST, spesielt i endetarmen, der downstaging (redusere tumorstørrelse og vekst) av svulsten er ønskelig for å begrense omfanget av en operasjon, vil neoadjuvant behandling med tyrosinkinasehemmere iverksettes for en periode på 6-12 måneder.

Intraabdominale sarkomer kan presentere seg med et intakt serøst dekke mot bukhulen, men i mange tilfeller er denne avgrensningen ikke-eksisterende, og svulsten har en naken intraperitoneal overflate som kraftig øker risikoen for metastasering gjennom bukhinnen.

Tumorruptur, hvis det ikke allerede er til stede før operasjon, bør unngås ved skånsom behandling av disse svulstene. Hele bukhinnens overflate bør undersøkes for potensiell metastasering.

Omfanget av reseksjonen i det gastrointestinale opprinnelsesorganet er avhengig av størrelsen på svulstens utgangspunkt, beliggenhet og andre anatomiske og fysiologiske aspekter. Delvise reseksjoner er som oftest tilstrekkelig for å oppnå tumorfrie marginer.

Når omkringliggende organer har tette/brede adheranser til svulsten, bør en en-bloc-reseksjon av disse organene med svulsten utføres. Kun i utvalgte tilfeller bør slike pasienter behandles laparoskopisk.

Indikasjon

  • Gastrointestinal stromal tumor

Mål

  • Kurasjon

Utstyr

  • Laparotomibrikke
  • Selvholdende bukhake, Bookwalter eller liknende
  • Avhengig av tumors lokalisasjon: Ligasure, staplerinstrumenter (GIA, TA)

Forberedelser

  • Avhengig av tumors plassering i GI-traktus kan det være nødvendig med preoperativ tømming av tarmen.
  • Det gis antibiotikaprofylakse og tromboseprofylakse.
  • Epiduralkateter innlegges for smertebehandling.
  • Det innlegges blærekateter, bortsett fra ved helt kortevarige inngrep.
  • Leie avhenger av hvor snittet skal legges.

Gjennomføring

De samme onkologiske prinsippene som er beskrevet i reseksjon av retroperitoneale sarkomer anvendes.

  • Et generøst midtlinjesnitt er den foretrukne kirurgiske tilnærming. Noen ganger utvides snittet til enten lysken eller som en torakotomi for optimal eksponering.
  • Svulsten må fjernes med intakt pseudokapsel for å oppnå tumorfrie marginer og unngå tumorsøl. Dette kan bare oppnås ved forsiktig disseksjon innenfor det normale vevet rundt alle sider av svulsten.
  • Hvis nødvendig, må involverte organer og/eller sammenvoksninger i organer fjernes en-bloc med svulsten. Overtredelse av svulstkapselen fører uten tvil til tumorcellesøl, som igjen betyr en høy risiko for tilbakefall og redusert prognose.
  • For å oppnå målet om å fjerne svulsten med tumorfrie marginer, må den ofte fjernes sammen med naboorganer.
  • Svulster lokalisert i det høyre retroperitonealrom resesseres ofte en-bloc høyre nyre, høyre binyrene og høyre tykktarm. Mens i venstre retroperitonealrom resesseres svulsten ofte sammen med venstre nyre, venstre binyre, halen av bukspyttkjertelen, milten, og venstre tykktarm.
  • I noen tilfeller må muskulære strukturer som avgrenser retroperitonealrommet, som diafragma, m.psoas, iliacus eller transversus abdominis delvis resesseres sammen med svulsten. I andre tilfeller sitter tynntarmen fast i svulsten, og må også delvis fjernes.

En detaljert operasjonsbeskrivelse, inkludert status for bukhinnens overflate, utilsiktet intralesjonal disseksjon og tumorruptur må rapporteres for å være til hjelp når det gjelder risikoklassifisering og indikasjoner for postoperativ systemisk behandling.

 


Oppfølging

Komplikasjoner som kan oppstå:

  • Blødning
  • Infeksjon
  • Anastomosesvikt
  • Stenoseutvikling
  • Kardiopulmonale komplikasjoner  
De fleste pasientene er utskrivningsklare etter 5–6 dager.

Når det histologiske svar foreligger tas det stilling til det om pasienten er ferdigbehandlet eller om det er indikasjon for medikamentell behandling.

Dersom pasienten anses ferdigbehandlet legges det opp til poliklinisk kontroll:

  • de første fem år hver 6. måned med klinisk undersøkelse supplert med CT abdomen/bekken og røntgen thorax
  • de neste fem år årlig.

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017