Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging etter behandling av nevroendokrine svulster

Antatt radikalt operert

Kontroller etter antatt radikalt operert, nevroendokrine appendikssvulster der det etter gjeldene retningslinjer er utført hemikolektomi og nevroendokrine endetarmssvulster under 1-2 cm.

Pasienten med høyt differensierte svulster:

  • (Ki-67 < 20 %) bør følges opp i 15 år fra tidspunkt for antatt radikaloperasjon

Pasienter med lavt differensierte svulste:

  • (Ki-67 21 % - 50 %) bør følges opp 10 år
  • Ki-67 over 50 % bør følge opp i 5 år

3 mnd
6 mnd
1 år
1.5 år
2 år
2.5 år
3 år
4 år
5 år
7 år
9 år
10 år 12 år
15 år
Ki-67 < 20 %
 x  x    x    x    x x
 x
x
x
Ki-67 mellom 21 - 50 % x
 x  x  x  x  x  x  x  x  x   x


Ki-67 > 50 % x
 x  x  x  x  x  x  x  x    


Oppfølgingslengde og kontrollhyppighet justeres ned i forhold til pasientens alder, komorbiditet, antatt prognose og behandlingsalternativer ved eventuelle residiv.

Ved kontroller bør det gjøres billeddiagnostikk. Hos pasienter under 50 år anbefales MR der MR kan brukes for å redusere strålebelastningen. Ellers anbefales MR/CT avhengig av lokale preferanser, kompetanse og kapasitet. MR er generelt bedre på å visualisere leverpatologi, CT bedre på patologi ekstrahepatisk Med mindre det er kontraindikasjoner er det helt vesentlig å gjøre CT abdomen med både arteriell og portovenøs fase. Det er ikke indikasjon for å gjøre oktreotidscintigrafi rutinemessig. Ved tilgang på somatostatinreseptor spesifikk –PET (68Gallium-/64Cu-DOTATATE) vil disse modaliteten ideelt sett være de foretrukne ved kontroller.

CgA bør følges hos pasienter med høyt differensierte svulster og dem med lavt differensierte svulster som har fått påvist forhøyet CgA preoperativt. CgA bør ikke gjøres utenom billedkontroller, men kan erstatte billedkontroller til en viss grad hos pasienter som hadde forhøyet CgA før operasjon og normal etter. Dersom CgA var normal før operasjon er det neppe grunn til å måle CgA rutinemessig. Det er ikke indikasjon for å gjøre U-5HIAA målinger rutinemessig.

Gjenværende ikke-resektabelt tumorvev

Ved kontroller bør det gjøres billeddiagnostikk etter de samme overveielser som er nevnt ovenfor under «Antatt radikalt opererte». Hos noen pasienter synes svulstene bedre på en modalitet enn en annen. Dette må tas hensyn til ved valg av oppfølgingsmodalitet. Det er ikke indikasjon for å gjøre oktreotidscintigrafi rutinemessig. Ved tilgang på somatostatinreseptor spesifikk –PET (68Gallium-/64Cu-DOTATATE) vil disse modaliteten ideelt sett være de foretrukne ved kontroller.

CgA bør følges hos pasienter med høyt differensierte svulster og dem med lavt differensierte svulster som har fått påvist forhøyet CgA preoperativt. CgA bør ikke gjøres utenom billedkontroller, men kan erstatte billedkontroller til en viss grad hos pasienter som hadde forhøyet CgA før operasjon og normal etter. Det er ikke indikasjon for å gjøre U-5HIAA målinger rutinemessig men målinger kan gi nyttig informasjon dersom økende symptomer (diare og flushing) tross uendret størrelse på svulstene vurdert fra bildemodaliteter samt hos pasienter med carcinoid hjertesykdom hvor det trolig er viktig å senke hormonproduksjonen så lavt som mulig.

Svulster med Ki-67 < 21 %:

  • Kontroller hver 3.-6. måned dersom under behandling med kjemoterapi eller molekylært rettet behandling (everolimus/ sunitinib).
  • Ved stabil sykdom kan intervallene økes til 6 måneder. Hver 6. måned dersom under behandling med somatostatinanalog/interferon.
  • Ved stabil sykdom kan intervallene økes suksessivt til 9 -18 måneder.

Svulster med Ki-67 > 20 %:

  • Hver 3.-6. måned

Kontrollhyppighet justeres i forhold til pasientens alder, komorbiditet, antatt prognose og behandlingsalternativer ved evt. progresjon.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017