Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi ved nevroendokrine svulster

Ekstern ståleterapi kan ha symptomlindrende effekt ved skjelettmetastaser, utover dette har ekstern stråleterapi liten plass i behandlingen av nevroendokrine svulster.

Radioaktiv isotopbehandling (peptid reseptor radionukleid terapi, PRRT)

Pasienter som ved oktreotidscintigrafi/tectrotydscintigrafi/68Gallium-PET har påvist svulster med somatostatinreseptorer kan behandles med radioaktive isotoper (radionukleider). Disse hektes på et molekyl, oftest en somatostatinanalog, som binder seg til reseptorer på svulstene slik at radionukleiden kan avgi lokal stråling. En rekke forskjellige radionukleider brukes, vanligste brukt er 177Lutetium. Normalt 2. eller 3. linjes behandling.

For at behandlingen skal være aktuell må følgende krav oppfylles:

  • Svulstene viser kraftig opptak på oktreotidscintigrafi/tectrotydscintigrafi/68Gallium-PET
  • Ki-67 % helst under 40 %.
  • GFR over 40–50 ml/min/1.73 m²
  • God benmargsfunksjon
  • Pasienten må være selvhjulpen (isoleres i 1/2 døgn)

Behandlingstilbudet planlegges innført i Norge i løpet av 2019. Frem til da henvises pasienter til Akademiska sjukhuset i Uppsala, Sverige, eller Rigshospitalet, København.

Behandling gis 1–4 ganger, med 8 uker mellom hver behandling. Pasienten er isolert første 6–12 timer for å beskytte andre mot stråling. 

Av de behandlede har 80 % effekt: 35 % stabil sykdom, 45 % regresjon. Median tid til progresjon er 30–40 måneder.

Bildeeksempler behandlingseffekt:

  • CT
  • Octreotidscintigrafi

Vanlige bivirkninger er kvalme og smerte, og oppstår gjerne tidlig i behandlingsforløpet. Cytopeni, myelodysplastisk syndrom, leukemi (1–2% av behandlede) og nyresvikt er bivirkninger.


 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2020