Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Histologi ved nevroendokrine svulster

Endokrine svulster kan forekomme i alle deler av GI-kanalen. I WHOs siste utgave av klassifisering av svulster i fordøyelseskanalen er det fra WHO bestemt å benevne denne type svulster som nevroendokrine svulster i GI-kanalen. Dette innebærer at svulstene er positive for en eller flere immunhistokjemiske markører som chromogranin, synaptofusin, neuron spesifikk enolase (NSE)  eller CD56 (N-CAM). Svulstene er positive for én eller flere immunhistokjemiske markører som chromogranin, synaptofusin, neuron spesifikk enolase (NSE) eller CD56 (N-CAM)

Spiserør

Endokrine svulster i spiserøret forekommer svært sjeldent. De utgjør < 0,1 % av all kreft i spiserøret. Det er to typer av endokrine svulster i spiserøret:

  • Høyt differensiert endokrint karsinom forekommer i den nedre tredjedel av spiserøret. Den viser histologisk vekst av solide øyer av tumorceller (noduli) som vokser dypt i veggen av spiserøret.
  • Småcellet karsinom har et nærmest identisk histologisk utseende som småcellet karsinom i lungene. Tumorvevet består av kompakte ansamlinger av cytoplasmafattige epiteliale celler med hyperkromate kjerner. Svulstene forekommer i den nedre halvdel av spiserøret, og kan være vanskelig å skille fra småcellet karsinom i lunge dersom det foreligger gjennomvekst av spiserøret.

Magesekk

Endokrine svulster i magesekken er ikke uvanlig. De fleste svulster i magesekken er små og ofte relatert til andre kliniske manifestasjoner, som foreksempel perniciøs anemi og hypergastrinemi. De kan inndeles på følgende måte:

Lysmikroskopibilde av ventrikkelslimhinne med ECL hyperplasi. Klikk for større bilde. Samme pasient. Immunhisto-kjemisk farging for chromogranin. Klikk for større bilde.

1. Høyt differensiert endokrin neoplasme 

  • Enterochrommafin Cell Like – ECL endokrine neoplasmer
  • Enterochrommafin Cell – EC, serotonin produserende endokrine neoplasmer
  • Gastrin produserende G-celle endokrine neoplasmer

2. Lite differensiert endokrint karsinom

  • Småcellet karsinom
  • Storcellet endokrint karsinom

3. Tumorlignenede lesjoner

  • Hyperplasier
  • Dysplasier

De hyppigste endokrine neoplasier i magesekken er ECL neoplasmer. De utgjør 9 av 10 endokrine neoplasmer i GI-kanalen. ECL neoplasmene kan igjen inndeles i tre typer på bakgrunn av forekomst av autoimmun gastritt/perniciøs anemi (type I), hypergastrinemi (type II) og fravær av autoimmun gastritt eller hypergastrinemi, såkalte sporadiske ECL neoplasier. Det typiske histologiske bilde for både type I og type II er relativt små svulster (< 15 mm) lokalisert i slimhinnen eller submucosa. De er oppbygget av trabekulære aggregater av celler med et monotont cellebilde og positiv for chromogranin. De sporadiske ECL neoplasiene (type III) er som oftest større enn type I/II svulstene og har en mer aggressiv vekst, sitter dypere i veggen og har et mer pleomorft celleutseende med til dels spolformete celler og flere mitoser enn type I/II. De viser dessuten hyppigere infiltrasjon i blod- og lymfekar.

Serotonin produserende endokrine neoplasmer (EC celler) er den type av nevroendokrine svulster de fleste assosierer med begrepet karsinoid. EC neoplasmer forekommer relativt hyppig i tynntarmen, men er svært sjelden i magesekken.

Gastrinproduserende cellesvulster forekommer oftest som tilfeldige funn ved endoskopi eller gastrektomi. De er som regel små med mucosal eller submucosal beliggenhet, og er immunhistokjemisk positiv for gastrin.

Småcellet karsinom uttrykker seg morfologisk på samme måte som tilsvarende svulster i lunge og spiserør.

Storcellet endokrint karsinom består av store celler, ofte med rosettdannelse og palasiderende trekk som henspeiler på svulstens endokrine opphav. Både småcellete og storcellete karsinomer i magesekken forekommer svært sjeldent.

Tumorlignende lesjoner (hyperplasi/dysplasi) forkommer som regel ved autoimmun gastritt/hypergastriemi med ”simple”, lineær og mikronodulær ECL-hyperplasi. Når knutene (nodules) er > 0,5 mm betegnes de som ECL endokrine neoplasmer.

Tynntarm

Endokrine svulster i tynntarmen kan inndeles etter lokalisasjon i de som forekommer i duodenum og proksimale jejunum, og de som forekommer i distale jejunum og ileum.

Duodenale og proksimale jejunale endokrine svulster utgjør cirka 23 % av alle endokrine svulster i GI-kanalen, hvor > 90 % forekommer i duodenum. Hyppigst blant disse er gastrinomene (62 %), somatostatincelle svulstene (21 %) og gangliocytisk paragangliomene (9 %). De fleste svulstene er < 2 cm i diameter, men enkelte kan bli opp til 5 cm ved diagnosetidspunkt. Det mikroskopiske utseende er som for andre høyt differensierte endokrine neoplasier med trabekulær, tubulo-glandulær, nodulær vekst. Generelle markører for endokrin differensiering (se over) og spesifikke markører for celletype (gastrin, somatostain) gir diagnosen. Gangliocytisk paragangliom er en sjelden og spesiell tumor med et blandet mikroskopisk utseende av tre ulike celletyper som spolceller, epiteliale celler og ganglion celler. EC-celle serotonin produserende svulster (klassisk ”mid-gut” karsinoid) er sjelden i duodenum og proksimale del av jejunum.

Lysmikroskopibilde av lymfeknutemetastase fra endokrint karsinom i cøcum. Klikk for større bilde. Samme pasient. Immunhisto-kjemisk farging av primærtumor med synaptofusin. Klikk for større bilde. Samme pasient. Immunhistokjemisk farging av primærtumor for Ki-67. Klikk for større bilde.

Endokrine svulster i distale jejunum og i ileum utgjør cirka 30 % av alle endokrine GI-neoplasmer, og består hovedsakelig av klassisk ”mid-gut” karsinoid (EC-celle endokrin neoplasme) . Disse er ofte multiple, mer enn 50 % er 2 cm eller mindre ved diagosetidspunktet og de er lokalisert dypt i mucosa eller submucosa. I noen tilfeller infiltrer de muskularis og serosa. Utbredt infiltrasjon i mesenteriet som ofte er betinget i lymfogen spredning, stimulerer som regel til uttalt fibroblastaktivtet med betydelig desmoplasi. Dette kan gi betydelige symptomer på obstruksjon. EC-celle endokrine neoplasmer er mer aggressive enn andre høyt differensierte endokrine karsinomer. De metastaserer som regel til regionale lymfeknuter og lever. Pasienten kureres imidlertid vanligvis ved komplett lokal reseksjon dersom svulstene er 1 cm i diameter, lokalisert til mucosa/submucosa, ikke viser karinnvekst og samtidig har en Ki-67 andel på < 2 %

Blindtarmsvedheng

Endokrine svulster i blindtarmsvedhenget utgjør mellom 50–75 % av alle svulster i denne lokalisasjoen. Den vanligste typen av høyt differensierte endokrine svulster i blindtarmsvedhenget er EC-celle endokrine neoplasier, som har et likt histologisk utseende tilsvarende tumor i ileum. De er som regel < 1 cm i diameter og forekommer som regel i tuppen av blindtarmsvedhenget. De fleste svulstene påvises tilfeldig ved appendectomi. De har som regel et vesentlig mindre aggressivt forløp enn ileale EC-celle neoplasier. Noe av den bedre prognosen kan tilskrives at de er mindre enn tilsvarende svulster i ileum.

Lysmikroskopibilde av tumorceller med "goblet cells" som infilterer i appendixveggen. Klikk for større bilde. Samme pasient. Positiv fargereaksjon for synaptofusin bekrefter "goblet cell carsinoid". Klikk for større bilde. Samme pasient. Immunhisto-kjemisk farging for Ki-67 viser kun spredte positive celler. Klikk for større bilde.

Ved siden av EC-celle endokrine neoplasier er det varianter av slimcelleproduserende endokrine neoplasier og tubulære endokrine neoplasier. Den første gruppen er først og fremst representert ved ”goblet-cell carsinoid” som er kjennetegnet ved grupper av celler i submucosa som vokser konsentrisk og diffust, og omslutter lumen uten å tilkjennegi en distinkt tumor. Cellegruppene inneholder celler med histologisk utseende tilsvarende modne begerceller i tarmslimhinnen. I cellegruppene kan man i tillegg påvise immunhistokjemisk positivtet for de vanligste endokrine markører. Tidligere antok man at ”goblet-celle karsinoidene” hadde et lite aggresivt forløp, men dette er ikke lenger tilfelle. De representerer sannsynligvis et spekter fra høyt differensierte endokrine neoplasmer til lite differensierte adenokarsinomer av typen signet-ring celle karsinom.

”Tubulær karsinoid” er en relativt sjelden entitet og uttrykker seg histologisk ved velformerte tubulære strukturer i submucosa, nærmest som et adenokarsinom. Positivitet for generelle endokrine svulster og beskjeden affeksjon av mucosa gir som regel diagnosen.

Ikke-angioinvasive endokrine neoplasier i blindtarmsvedhenget (med unntak av ”goblet-cell karsinoid”) som er < 2 cm i diameter og som ikke infiltrerer mesoappendix eller reseksjonsraden ved basis av appendix kan som regel kureres ved appendectomi.

Tykktarm og endetarm

Høyt differensierte endokrine svulster forekommer hyppigst i endetarm (cirka 50 %) fulgt av cøcum (20 %). EC-celle svulster forekommer hyppigst i tykktarm og i mindre grad i endetarm. De er som i ileum høyt differensierte endokrine karsinomer med varierende malignitetspotensiale som er relatert til størrelse, dybdeinfiltrasjon og mitose/Ki-67 % aktivitet. Cirka 40 % viser lokal spredning. L-celle, glucagon-lignende peptid og PP/PYY produserende svulster har histologisk ofte et typisk trabekulært vekstmønster, og forekommer oftest i endetarm. Dersom de er < 2cm og ikke vokser i muskularis har de som regel et benignt klinisk forløp. 4 av 5 endokrine svulster i tykktarm og endetarm viser positivitet for PSA. Lite differensierte endokrine neoplasmer representert ved småcellet karsinom og storcellet endokrint karsinom forekommer sjeldent i tykktarm og endetarm.

Analkanalen

Endokrine svulster er svært sjelden i analkanalen. De fleste er L-celle svulster.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016