Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Nevroendokrine svulster (nevroendokrine neoplasmer, NEN)

Nevroendokrine svulster (nevroendokrine neoplasmer, NEN) utvikles fra stamceller til hormonproduserende celler. Tidligere ble svulsttypen ofte kalt "karsinoider" som betyr "kreftliknende". Uttrykket brukes nå lite, og da helst om nevroendokrine svulster i lung,  tynntarm og første del av tykktarm.

De hormonproduserende celletypene finnes i nesten alle kroppens organer, og svulster kan følgelig oppstå i de fleste organer.

Prognosen avhenger av svulstens differensieringsgrad. Mens pasienter med høyt differensierte svulster (nevroendokrine svulster, NET) kan leve i decennier, lever ofte pasienter med ikke-resektable lavt differensierte karsinomer (nevroendokrine karsinomer, NEC) kun noen få måneder, selv med den mest aggresive behandling.

Hyppigst utgår høyt differensierte nevroendokrine svulster fra tynntarm (20 %), lunge (17 %), bukspyttkjertel (14 %), blindtarmsvedheng (appendix) (14 %), tykktarm (6 %), endetarm (5 %) og magesekk (4 %). Nevroendokrine svulster oppstår også i thymus, binyre, testikkel, eggstokk, bryst, skjoldbruskkjertel og en sjelden gang i andre organer (1). Neroendokrine karsinomer utgår oftest fra lunge eller gastrointestinaltraktus.

De høyt differensierte svulstene kan, men pleier ikke,  produsere symptomgivende hormoner. De lavt differensierte karsinomene produserer uhyre sjelden symptomgivende hormoner.

Basert på WHO klassifiseringen av 2010 inndeles de nevroendokrine svulstene (neoplasmene) etter diferensieringsgrad. (Se Gradering av nevroendokrine svuslter)

Enkelte av pasientene med høyt differensierte svulster lever med sin kreftsykdom i mange år uten symptomer. Det er imidlertid store forskjeller i aggresivitetsgrad på svulster med tilsynelatende samme differensieringsgrad fra pasient til pasient. Mens noen svulster har knapp målbar vekst fra år til år, kan andre være hurtigvoksende og respondere svært dårlig på behandling.

Forekomst

Over de siste 20 år har forekomsten for de høyt og middels differensierte svulstene økt cirka 33 % mens forekomsten av de lavt differensierte karsinomene er ganske uendret. I perioden 2006-2010 var insidensen for de høyt differensierte svulstene 7.02/100.000 mens insidensen for de lavt differensierte karsinomene, hvorav 87.4% lungekarsinomer, var 8.78/100.000.

I 2013 ble det registrert 1214 nevroendokrine svulster i Norge, 612 nye tilfeller ble påvist hos menn og 602 hos kvinner (2). Basert på Kreftregisterets tall finner man fjernmetastaser hos 42.1 % og lokale metastaser hos 17.5 % ved diagnosetidspunktet hos pasientene med høyt differensiert svulster. De tilsvarende tallene for dem med lavt differensierte karsinomer er henholdsvis 62.4 og 23.3 %.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016