Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Nevroendokrine svulster (nevroendokrine neoplasmer)

Nevroendokrine svulster (nevroendokrine neoplasmer, NEN) utvikles fra stamceller til hormonproduserende celler. Tidligere ble svulsttypen ofte kalt "karsinoider" som betyr "kreftliknende". Uttrykket brukes nå lite, og da helst om nevroendokrine svulster i lunge, tynntarm og første del av tykktarm.

De hormonproduserende celletypene finnes i alle kroppens organer, og svulster kan følgelig oppstå i de fleste organer.

Prognosen avhenger av svulstens differensieringsgrad og tumormengde. Mens pasienter med høyt differensierte svulster (nevroendokrine svulster, NET) kan leve i årtier, lever ofte pasienter med ikke-resektable lavt differensierte karsinomer (nevroendokrine karsinomer, NEC) selv med den mest aggressive behandling, kun noen få måneder.

Hyppigst utgår høyt differensierte nevroendokrine svulster (NET) fra tynntarm (20 %), lunge (17 %), bukspyttkjertel (14 %), blindtarmsvedheng (appendix) (14 %), tykktarm (6 %), endetarm (5 %) og magesekk (4 %). NET oppstår også i thymus, binyre, testikkel, eggstokk, bryst, skjoldbruskkjertel og en sjelden gang i andre organer (1). Nevroendokrine karsinomer (NEC) utgår oftest fra lunge eller gastrointestinaltraktus.

De høyt differensierte svulstene kan, men pleier ikke,  produsere symptomgivende hormoner. De lavt differensierte karsinomene produserer uhyre sjelden symptomgivende hormoner.

Basert på WHO klassifiseringen av 2010 inndeles de nevroendokrine neoplasmene etter differensieringsgrad (Se Gradering av nevroendokrine neoplasmer).

Enkelte av pasientene med høyt differensierte svulster lever med sin kreftsykdom i mange år uten symptomer. Det er imidlertid store forskjeller i aggressivitet på svulster med tilsynelatende samme differensieringsgrad fra pasient til pasient. Mens noen svulster har knapp målbar vekst fra år til år, kan andre være hurtigvoksende og respondere dårlig på behandling.

Forekomst

Over de siste 20 år har forekomsten for de høyt differensierte svulstene økt cirka 33 % mens forekomsten av de lavt differensierte karsinomene er ganske uendret. I perioden 2006-2010 var insidensen for de høyt differensierte svulstene 7.02/100.000 mens insidensen for de lavt differensierte karsinomene, hvorav 87.4% lungekarsinomer, var 8.78/100.000.

I 2017 ble det registrert 1025 nevroendokrine svulster i Norge, 501 nye tilfeller ble påvist hos menn og 524 hos kvinner (2). Basert på Kreftregisterets tall finner man fjernmetastaser hos 42.1 % og lokale metastaser hos 17.5 % ved diagnosetidspunktet hos pasientene med høyt differensiert svulster. De tilsvarende tallene for dem med lavt differensierte karsinomer er henholdsvis 62.4 og 23.3 %.

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019