Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Juridiske betraktninger

Oncolex er et internettbasert system, hvor bruker ved å søke blant annet på krefttype kan få opp en prosedyrebeskrivelse. Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.

Utøvelse av helsehjelp reguleres gjennom lover, forskrifter, godkjenninger og autorisasjoner. Lovgivningen skal sikre at helsetjenesten som gis er forsvarlig, noe som betyr at helsehjelpen må fylle en minstestandard. Det er i hovedsak de fire helselovene som regulerer virksomheten; helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og helseforetaksloven. Pasientskadeloven sikrer pasientene erstatning for skade påført ved ytelse av helsehjelp. Alle disse lovene stiller krav til den som yter helsehjelp, og må ses i sammenheng. I tillegg har de ulike yrkesorganisasjonene utarbeidet yrkesetiske retningslinjer som utfyller offentlige reguleringer.

Spesialisthelsetjenesteloven

Forsvarlighetsnormen etter Spesialisthelsetjenesteloven har et mer helhetlig utgangspunkt enn Helsepersonelloven. Det ligger i forsvarlighetskravet at ledere må etablere systemer som i størst mulig grad sikrer at menneskelig svikt ikke skjer. Eiere og ledere har et ansvar for at tjenesten gjennomføres innenfor lovfastsatte rammer, og for at det settes i verk nødvendige tiltak for at tjenesten er forsvarlig. Derfor må eiere og ledere sørge for at utstyr er i orden, at personale har tilstrekkelig kompetanse, at ansvarsforholdene er avklart, at forsvarlige vaktordninger er etablert og så videre.  

Departementet har utarbeidet forskrift om landsfunksjoner, regionale funksjoner og kompetansesenterfunksjoner (forskrift nr. 2001-12-18. 1539), og det er opp til eiere og ledere å sørge for at man har de nødvendige godkjenninger til å utøve bestemte funksjoner. Godkjenninger kan trekkes tilbake dersom virksomheten ikke drives forsvarlig.  

Helsepersonelloven

Lovens formål er tredelt; den skal bidra til sikkerhet for pasienter, til kvalitet i helsetjenesten og den skal danne grunnlaget for befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenester. Loven stiller krav til den enkelte helsearbeider.

Loven gir en presisering av kravet til forsvarlig yrkesutøvelse. Statens helsetilsyn (og fylkeslegene) fører tilsyn med at helsepersonell holder seg innenfor sitt faglige kompetanseområde og ikke overskrider sine faglige kvalifikasjoner. Helsepersonelloven kan gi grunnlag for administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn eller Helsepersonellnemnda mot helsepersonell som utfører handlinger som ut fra en forsvarlighets- og risikovurdering krever fagkompetanse eller kyndighet de ikke besitter.

Med kvalifikasjoner siktes det til formelle og reelle kvalifikasjoner, det vil si helsefaglig utdanning, tilleggsutdanning og erfaring. I forhold til de enkelte helsepersonellgruppene vil de ulike yrkesorganisasjonenes normer kunne være veiledende for de respektive yrkesgruppene. Autorisasjonen skal bidra til forutsigbarhet for pasienter med hensyn til innholdet i yrkesutøvelsen.

Forsvarlighetskravet innebærer blant annet at personell ikke skal gå ut over sine kvalifikasjoner i forbindelse med undersøkelse, behandling og annen helsehjelp til pasienter. Selv om formell autorisasjon foreligger, vil forsvarlighetskravet pålegge den enkelte selv å vurdere om han har tilstrekkelige kvalifikasjoner, eller om pasienten bør viderehenvises, eventuelt om spesialistkompetanse må innhentes.

Arbeidsgiver skal sjekke om personell i deres tjeneste har nødvendig lisens/autorisasjon. Man kan kontrollere det foreligger gyldig autorisasjon hos Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell.

Helseforetaksloven

Denne loven gjelder først og fremst organisatoriske rammer for statens eierskap til spesialisthelsetjenesten. Den angir hvordan statens spesialisthelsetjeneste skal organiseres for å oppnå de målsettingene som er satt. Angivelsen av de politiske målsettingene vil virke styrende på statens utøvelse av sitt eierskap til sykehusene og de andre delene av spesialisthelsetjenesten. Bestemmelsen angir de regionale helseforetakenes og helseforetakenes overordnede oppdrag. Likhetsverdier, pasienters stilling og rettigheter i forhold til helsetjenesten, målet om høy kvalitet, samt god ressursutnyttelse skal prege de regionale helseforetakenes disposisjoner og prioriteringer. Foretakene skal drive sin virksomhet på en måte som er egnet til å fremme disse målene.

Pasientrettighetsloven

Loven gir pasientene rettigheter, og sikrer disse rettighetene prosessuelt. Befolkningen skal sikres helsehjelp uavhengig av bakgrunn, bosted eller økonomi. Loven skal sikre at de som har behov for helsehjelp får den hjelpen de trenger. Kan ikke en helseregion tilby nødvendig helsehjelp, kan pasienten søke hjelp i en annen region, eller i utlandet.

Loven sikrer pasienten rett til medvirkning, informasjon og innsyn. Plikten til å gi informasjon påligger det helsepersonellet som har det faglige ansvaret for helsehjelpen. Retten til medvirkning fritar ikke helsepersonell fra å treffe avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling av pasientene.

Pasientskadeloven

Loven sikrer pasienten erstatning for skade voldt ved ytelse av helsehjelp. Det er ikke tilstrekkelig at det konstateres skade, det må være en pasientskade. For å bli ansett som det, må den være voldt i en institusjon i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, eller ved ambulansetransport, og av helsepersonell. Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, eller medisinsk forsøksvirksomhet, samt ved donasjon av organer, blod og vev.

Bruk av prosedyrene i Oncolex vil ikke være veiledning av helsepersonell som kan gi grunnlag for ansvar for RR HF. Har den enkelte helsearbeider behov for veiledning, må han søke det hos kvalifiserte.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017