Følgende tilstander bør utredes med henblikk på myelomatose:
- Skjelettsmerter, anemi og høy SR
- Nyoppdaget nyresvikt eller hyperkalsemi
Undersøkelser som gjøres ved mistanke om myelomatose:
- Blodprøver: Hb, hvite m/diff, trc, albumin, magnesium, ionisert calsium, kreatinin, urinstoff, beta-2-mikroglobulin, pro-BNP, Troponin, T, ALP, INR, IgG, IgA, IgM og frie lette kjeder (kappa/lambda/ratio).
- Serum. (Urinelektroforeseer bare nødvendig hvis det ikke er påvises patologisk FLC-ratio eller M-komponent ved S-elektroforese.)
- Benmargsundersøkelse: Aspirat til utstryk og FISH. Biopsi.
- Lavdose-CT ("CT myelomatose). Innebærer lavdose-CT fra knær til vertex.
Myelomatose bekreftes vanligvis ved påvisning av monoklonalt protein (M-protein/paraprotein) i serum eller urin og/eller funn ved røntgen, sammen med økt antall plasmaceller i benmargen.
Avgrensning overfor enkelte andre tilstander med monoklonalt immunglobulin i serum, med eller uten økt plasmacelleandel i benmargen, og primær amyloidose er av og til vanskelig. Tilstandene krever ofte observasjon over tid og gjentatte undersøkelser før endelig diagnose. Det er også viktig å huske på at de fleste organmanifestasjoner kan ha andre årsaker, og sammenheng med plasmacelleklonen må sannsynliggjøres.