Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av myelomatose

Følgende tilstander bør utredes med henblikk på myelomatose:

  • Skjelettsmerter, anemi og høy SR
  • Nyoppdaget nyresvikt eller hyperkalsemi

Undersøkelser som gjøres ved mistanke om myelomatose:

  • Blodprøver: Hb, hvite m/diff, trc, albumin, magnesium, ionisert calsium, kreatinin, urinstoff, beta-2-mikroglobulin, pro-BNP, Troponin, T, ALP, INR, IgG, IgA, IgM og frie lette kjeder (kappa/lambda/ratio).
  • Serum-elektroforese (Urinelektroforese er bare nødvendig hvis det ikke påvises patologisk FLC-ratio eller M-komponent ved S-elektroforese.)
  • Benmargsundersøkelse: Aspirat til utstryk og FISH. Biopsi.
  • Lavdose-CT ("CT myelomatose). Innebærer lavdose-CT fra knær til vertex.

Myelomatose bekreftes vanligvis ved påvisning av monoklonalt protein (M-protein/paraprotein) i serum eller urin og/eller funn ved røntgen, sammen med økt antall plasmaceller i benmargen.

Avgrensning overfor enkelte andre tilstander med monoklonalt immunglobulin i serum, med eller uten økt plasmacelleandel i benmargen, og AL-amyloidose er av og til vanskelig. Tilstandene krever ofte observasjon over tid og gjentatte undersøkelser før endelig diagnose. Det er også viktig å huske på at de fleste organmanifestasjoner kan ha andre årsaker, og sammenheng med plasmacelleklonen må sannsynliggjøres.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017