Myelomatose behandles i all hovedsak medikamentelt.
Behandling av "asymptomatisk myelomatose" er ikke dokumentert å forlenge overlevelsen. Behandlingsindikasjon foreligger først når pasienten har "symptomatisk myelomatose" med skjelettsmerter eller tegn på organaffeksjoner som anemi, økt infeksjonstendens, benmargssvikt, nyresvikt og hyperkalsemi eller tilstedeværelse av biomarkører som patologisk lette kjederatio (>100 %), veldig høyt antall plasmaceller (>60 %) eller mer enn en lesjon ved MR-undersøkelser.
Målet med behandlingen
- Bedret livskvalitet
- Forlenget overlevelse
Høydosert kjemoterapi med autolog stamcellestøtte (HMAS) kan forlenge overlevelsen hos yngre pasienter, og i utvalgte tilfeller kan det være aktuelt å behandle med allogen stamcelletransplantasjon.
Allogen stamcelletransplantasjon har kurativt potensiale og kan gi meget lang remisjon hos de som har egnet donor, men risikoen for dødelige eller plagsomme bivirkninger er så stor at behandlingen brukes i liten grad. Allogen stamcelletransplantasjon med redusert forbehandling er under evaluering i flere studier og har så langt ingen etablert plass i primærbehandlingen. I førstelinjebehandlingen er behandlingen uaktuell.
Pasienter som ikke kan tilbys høydosebehandling får kjemoterapi med hensikt å bedre livskvaliteten og forlenge overlevelsen.