Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Differensialdiagnoser ved myelomatose

Differensialdiagnostisk gjelder det å skille myelomatose fra andre maligne sykdommer med benmargsaffeksjon, kroniske inflammasjonstilstander og lymfoproliferative sykdommer.

MGUS

En M-komponent  < 30 g/l og < 10 % plasmaceller i benmargsprøve som ikke ledsages av symptomer, biomarkører eller tegn på myelomatose eller annen B-lymfoproliferativ sykdom kalles en M-komponent av usikker betydning (MGUS – monoclonal gammopathy of undetermined significance).

Grenseoppgangen mellom MGUS og asymptomatisk myelomatose baseres på M-komponentens størrelse og andel plasmaceller i benmargen. Imidlertid er det først indikasjon for å starte behandling ved (symptomatisk) myelomatose.

MGUS er aldri ledsaget av osteolytiske lesjoner eller anemi. En M-komponent i lav konsentrasjon hos en eldre person uten symptomer bør ikke tillegges stor vekt dersom vedkommende ikke har kliniske symptomer. MGUS forekommer relativt hyppig (3 % hos personer over 50 år), så de fleste som har M-protein i serum har MGUS fremfor myelomatose.

Andre tilstander hvor M-protein kan være tilstede er:

  • AL-amyloidose
  • Solitært plasmacytom
  • B-celle non-Hodgkin lymfom (inkludert Waldenstrøm makroglobulinemi)
  • Kronisk lymfatisk leukemi
  • Autoimmune sykdommer som SLE

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016