Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging etter behandling av non-Hodgkin lymfom

Basis for kontrollenes innhold

Alle kontroller bør omfatte anamnese og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging på glandelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og abdomen. Man bør fokusere på områder som har vært affisert av lymfom og strålebehandlete organer/områder med tanke på residiv og bivirkninger etter behandling. Blodprøvetaking utføres ved alle kontroller og bør innbefatte hematologiske prøver med differensialtelling av leukocytter, SR, LDH, TSH og fritt T4 hos pasienter som har fått strålebehandling mot hals og/eller øvre del av mediastinum, leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver (særlig etter strålebehandling mot nyreregionene eller nefrotoksisk terapi ellers).

Bildekontroll av thorax: Man kan benytte enten røntgen thorax eller CT thorax, men MR kontroll bør overveies der hyppige kontroller er påkrevet, spesielt hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.

Bildekontroll av abdomen og bekken: Benytt ultralyd av lever, milt og retroperitoneum hos slanke pasienter fremfor CT. Multiple CT-kontroller innebærer en ikke ubetydelig strålebelastning over tid, og som alternativ til CT kontroller bør MR overveies. Hos barn og ungdom bør MR således innføres som rutine.

Oppleggene for kontroll gitt nedenfor er kun retningsgivende og gjelder så lenge pasienten er i remisjon. Ved kurativ behandling for Hodgkins og non-Hodgkins kontrolleres respons minst en gang under kjemoterapi samt etter avsluttet kjemoterapi og eventuelt strålebehandling. Ved palliativt rettet kjemoterapi blir kontrollopplegget skjønnsmessig, likeledes for pasienter som observeres ubehandlet.

Aggressivt non-Hodgkins lymfom

Behandlingsmålet er kurasjon etter første linjebehandling og også etter første residivbehandling for de fleste pasienter under 65 år. Blodprøver tas ved alle kontroller og innbefatter det som er angitt over. Klinisk undersøkelse gjøres ved alle kontroller.

  • Første kontroll etter 1–2 måneder har til hensikt å avklare om pasienten er i komplett remisjon. Undersøkelsen skal innbefatte billedkontroll og eventuelt benmargsundersøkelser av positive funn før behandlingsstart.
  • Første år kontroll hver 3. måned. Røntgen thorax og billedkontroll (CT eller ultralyd) av abdomen/bekken (se over) etter 6 og 12 måneder. Røntgen thorax kan byttes ut med CT-thorax etter 6 måneder i spesielle tilfeller der dette anses som viktig.
  • 2. år: Kontroll hver 4. måned. Røntgen thorax etter to år.
  • 3.–5. år: Halvårlige kontroller.
  • Videre årlige kontroller i primærhelsetjenesten med retningslinjer for hva kontrollene bør innbefatte (for eksempel thyreoideafunksjonsprøver – TSH og fritt T4 hos pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals/øvre mediastinum).
  • For kvinner som har fått strålebehandling der brystene har vært inkludert i strålefeltet anbefales årlig diagnostisk mammografi fra 10 år etter gjennomført strålebehandling.  

Ved aggressive non-Hodgkins lymfomer kan kontrollene overføres til lokalsykehus eller fastlege etter retningslinjer fra spesialavdeling, men kompetanse og kontinuitet fra legesiden ved kontrollene er også her viktig.

Indolent non-Hodgkins lymfom 

Ved indolente lymfomer kan alle kontroller etter den første overføres til lokalsykehus eller til fastlege. Billeddiagnostikk ut over 1. kontroll utføres ikke rutinemessig.

Kontroll etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS)

Ved residiv etter HMAS har man sjelden et kurativt behandlingstilbud med unntak av sjeldne lokaliserte residiver som kan kontrolleres med strålebehandling. Mange pasienter med residiv etter slik behandling for indolente lymfomer, transformerte lymfomer og Hodgkins lymfom kan imidlertid leve lenge (mange år) med god livskvalitet etter at residiv er påvist. Ved residiv av aggressivt non-Hodgkins har sykdomsforløpet en raskere utvikling.

Komplikasjoner og bivirkninger etter gjennomført behandling må påvises og registreres. Fysikalsk behandling ved muskel-skjelettplager er ofte nyttig. Psykiske plager kan opptre lang tid etter avsluttet behandling. En del pasienter må rehabiliteres til mindre tungt og krevende arbeid.

Ved utskriving etter HMAS skal pasienten informeres om gjeldende vaksinasjonsprogram: Full revaksinering (tre doser) av stivkrampe, difteri og kikhoste anbefales etter 12 måneder. Pneumokokkvaksine anbefales etter ett år, deretter cirka hvert 5. år på grunnlag av antistofftiter. Influensavaksinering kan være nyttig, men gis mer etter individuelt skjønn. Levende og perorale vaksiner bør unngås i 2 år etter HMAS.

Hva pasientene ofte strever med

  • Fatigue: Denne pasientgruppen kan være plaget av fatigue lenge etter avsluttet behandling. Det kan være snakk om måneder, men også ofte flere år. Mange av non-Hodgkins pasientene er relativt unge, og er under utdanning når de får diagnosen non-Hodgkins. Det har vist seg at flere av disse strever med å gjenoppta studier senere på grunn av konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Noen må i ytterste konsekvens omskoleres. Det er viktig å kartlegge graden av fatigue hos pasienter som er blitt behandlet for lymfom. Mange pasienter har erfart at dette snakkes for lite om, og dermed har de lite kunnskap omkring fenomenet. Det er også viktig å utelukke depresjon fordi fatigue skal behandles helt ulikt depresjon.
  • Fertilitetsproblematikk: Økende problem ved økende alder og mengde/type behandling. For de som har nedfrosset sæd, kan det være aktuelt med assistert befruktning.
  • Psykiske og sosioøkonomiske problemer: Mange av pasientene har nytte av å snakke med for eksempel sosionom eller psykiatrisk sykepleier.
  • Munntørrhet, kariesproblemer og tannkjøttsykdommer: Ses ofte etter strålebehandling mot munnhule. Der tannlege kan dokumentere nedsatt tannhelse som følge av strålebehandling, kan pasienten kreve refusjon av deler av tannlegeutgiftene etter søknad til lokalt trygdekontor.
  • Hypothyreose: Etter strålebehandling mot halsen ses dette hos > 50 % av pasientene etter lang oppfølgingstid.
  • Myalgier og belastningskader: Ses noen ganger etter strålebehandling mot muskulatur. Disse pasientene har oftest nytte av fysioterapi i form av varme, massasje og øvelser.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2020