Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av non-Hodgkin lymfom

De aggressive maligne non-Hodgkins lymfomene må behandles intensivt for å kunne kureres. De siste årene har prognosen ved disse lymfomene blitt bedret etter at nyere, mer intensive regimer er blitt benyttet. For pasienten vil disse nyere, bedre regimene ofte bety mye tid på sykehus, både i forbindelse med cytostatikabehandlingen, men også i tiden mellom kurene for behandling av neutropen feber med antibiotika gitt intravenøst. Det er viktig å motivere pasienten underveis i behandlingsopplegget. De blir ofte veldig slitne og medtatte av disse intensive regimene. Da er det nyttig å minne pasienten på de gode kurasjonsmuligheter.

De mer langsomtvoksende non-Hodgkins lymfomene (indolente), behandles medikamentelt ved utbredt sykdom, stadium III og IV. Man venter gjerne med oppstart av medikamentell behandling til pasienten er behandlingstrengende, det vil si at pasienten har plagsomme symptomer av sin sykdom, eller det foreligger truede organfunksjoner f.eks. benmargssvikt. Pasienter med indolente lymfomer som får cytostatika kan ikke kureres, men de kan leve mange år med sin sykdom. De indolente lymfomene kan dog kureres med strålebehandling i stadium I og II.

B-cellelymfomer

I behandlingen av B-celle lymfomer, brukes flere forskjellige behandlingsmodaliteter. Behandlingen bestemmes ut fra histologi, utbredelse av sykdommen og risikofaktorer. Dette er nærmere beskrevet i den aktuelle undergruppe.

T/NK-celle lymfomer

Modne T/NK-celle lymfomer

Gruppen er heterogen. Morfologien varierer betydelig mellom de ulike undergrupper. Monoklonal rearrangering av T-cellereseptor γ/δ kan være til hjelp der det er vanskelig å stille en sikker malignitetsdiagnose. De fleste T-celle lymfomer er CD4+/CD8- unntatt ved subkutant pannikulitt-lignende T-celle lymfom (CD4-/CD8+), enteropati-type T-celle lymfomer (CD4-/ CD8+) og hepatosplenisk γ/δ T-celle lymfom (CD4-/CD8-). Totalt utgjør gruppen cirka 10 % av non-Hodgkins lymfomer, hvorav perifert T-celle lymfom er den største undergruppen (cirka 4 %). Med unntak av primært kutant anaplastisk storcellet lymfom, anaplastisk storcellet alk+ T-celle lymfom og mycosis fungoides er prognosen ved modne T-celle lymfomer dårligere enn for storcellete B-celle lymfomer. 5-års overlevelse varierer mellom 10 og 45 %. Den dårlige prognosen skyldes dels at en større andel pasienter har erkjente dårlige prognostiske faktorer (høy IPI score), og dels at T-cellefenotype i seg selv indikerer en dårligere prognose. Enkelte undergrupper har en spesielt dårlig prognose (ekstranodalt NK/T nasal type T-cellelymfom, hepatosplenisk T-celle lymfom, enteropati-type T-celle lymfomer).

Spesielle ekstranodale lymfomlokaliasjoner

Primære CNS lymfomer (PCNSL)

Viktigste stoffer med cytostatika er Metotrexat og Cytarabin.

For pasienter under 60 år brukes regimet fra Memorian Sloan Kettering Cancer Center. Regimet innebærer 5 kurer med høydose metotrexat hver 2. uke, hvorav kur 1, 3 og 5 er i kombinasjon med procarbazin og vinkristin. Deretter følger stråleterapi mot hele hjernen til 45 Gy. Så følger to kurer høydose cytarabin med tre ukers mellomrom. Alternativt regime vil være det såkalte Bonn-regimet som ikke omtales nærmere her.
For pasienter over 60 år anbefales individuell behandling, gjerne etter konferanse med en av medlemmene i den nordiske CNS-arbeidsgruppen.

Noen av kurene som gis ved denne krefttypen finnes i Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling.

 

 

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2020