Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av Hodgkin lymfom

Det har skjedd en positiv utvikling innen diagnostikk av malignt lymfom de siste 10–15 årene. Nye fremskritt innen immunologi og cytogenetikk/DNA-teknologi og spesielt bruk av immunfenotyping i diagnostikken, har gitt en bedre klassifisering og sikrere diagnose i enkelttilfeller. 

Utredning

  • Kartlegge klinisk veksthastighet av sykdommen og eventuell spontan tilbakegang.
  • Generell status med vekt på patologisk glandelsvulst og hepato/splenomegali. Funn tegnes gjerne inn på kroppsfigur og mål påføres.
  • Registrere om det har vært B-symptomer (vekttap, feber, patologisk nattesvette) eller andre allmennsymptomer.
  • Blodstatus med differensialisering av leukocytter, eventuelt blodutstryk, kreatinin, urinstoff, urinsyre, elektrolytter, leverfunksjonsprøver, SR, albumin, totalprotein, serum proteinelektroforese, serumjern, TIBC, b2-mikroglobulin, serologisk undersøkelse for CMV, HIV, HepB/C, EBV.
  • Urinprøv (urinstix og/eller mikroskopi), eventuelt proteinelektroforese.
  • Røntgen thorax tas rutinemessig ved alle typer lymfom.

CT og ultralyd

  • CT abdomen/bekken er standard undersøkelse ved utredning av lymfomer.
  • CT collum ved klinisk tumor på collum eller i øre-nese-hals området der histologien viser Hodgkins lymfom med affeksjon over diafragma.
  • CT thorax/axille - vurder å supplere med MR eller ultralyd ved mistanke om affeksjon av thoraxveggen eller pericard.
  • Ultralyd lever, milt og paraaortale rom gjøres i tillegg ved Hodgkins lymfom eller ved uklare funn på CT abdomen.

Histopatologiske undersøkelser

WHO-klassifikasjonen bruker en multiparametrisk tilnærming til lymfomklassifikasjonen. Dette innebærer at morfologisk undersøkelse, immunfenotypisk undersøkelse, molekylærgenetiske, cytogenetiske og enkelte ganger virologiske og kliniske data kombinert, danner det diagnostiske grunnlaget for lymfomtypen, eller snarere, lymfomentiteten, for eksempel

  • Klonalitetsundersøkelse enten ved immunfenotyping eller molekylærgenetisk undersøkelse er nødvendig for å diagnostisere posttransplantasjonslymfoproliferativ sykdom
  • Påvisning av Epstein-Barr virus er nødvendig for å diagnostisere ekstranodalt NK/T-cellelymfom, nasal type
  • Klinisk informasjon med henblikk på mediastinal lokalisasjon er nødvendig for diagnosen mediastinalt (thymisk) storcellet B-celle lymfom

  

I og med at man ikke vet hvilke parametre som til slutt vil danne del av diagnosegrunnlaget ved forsendelse av vev til patologen, må vevet sendes på en standardisert måte sammen med relevante kliniske opplysninger.

Relevant klinisk informasjon som det bør opplyses om til patologen

  • Type vev
  • Hensikten med undersøkelsen: diagnostisk prøve, oppfølging, mistanke om hematologisk sykdom
  • Sykdommens lokalisasjon: lymfeknute, ekstranodal, splenomegali, hepatomegali, leukemi
  • Sykdomsdebut
  • Kort sykehistorie: organtransplantasjon, HIV infeksjon, hepatitt C virus infeksjon, langvarig medikamentell behandling som for eksempel metotrexat, difenylhydantoin
  • Patologer bør alltid informeres om mulig smittefare: Hepatitt virus, mykobakterier, HIV

Benmargaspirasjon/biopsi

Cellene i blod- og lymfesystem har sitt utspring fra stamcellene i benmargen. Ved lymfom gjøres en benmargundersøkelse.

Blod og benmargutstryk

Utstryk kan gi tilleggsinformasjon til benmargsbiopsien, særlig er den morfologiske vurderingen av småcellete lymfomer mer eksakt. For eksempel er diagnostisering av storgranulær T-lymfocyttleukemi svært vanskelig på benmargsbiopsien alene.    

Flowcytometrisk undersøkelse

Flowcytometrisk undersøkelse har to store fordeler:

  • Multiparametrisk immunfenotyping gir en mer eksakt immunfenotype av cellene. Dette er viktig dersom man ønsker å påvise co-ekspresjon av markører på samme cellepopulasjon. Et typisk eksempel på dette er påvisning av restriksjon for immunglobulin lett kjede i B-celle neoplasier.
  • Teknikken er også mer sensitiv når det gjelder å påvise små tumorpopulasjoner.   

Det anbefales sterkt at den flowcytometrisk ansvarlige selv vurderer morfologien av tilsendt materiale før det analyseres, eventuelt har mulighet for å få en morfologisk vurdering i nærmeste omgivelse. Grunnen til dette er at man kan arbeide mer målrettet med henblikk på å bestemme panelet som skal brukes flowcytometrisk. Dette vil i stor grad øke det utbyttet man kan få av undersøkelsen.

Finnålaspirasjon

Finnålsaspirasjon/biopsi er den undersøkelsen som uten sammenligning gir raskest svar/diagnose.

Cytogenetisk undersøkelse

Dette inngår ikke som rutineundersøkelse for de fleste tilfelle av maligne lymfomer, men bør utføres ved mistanke om lymfoblastlymfom og Burkitt lymfom. Mange typer av malignt lymfom karakteriseres ved spesifikke kromosomavvik, og påvisning av slike kan avklare en ellers vanskelig diagnose.   

PET-CT undersøkelse

Det understrekes at man bør benytte PET primært for pasienter der resultatet vil få behandlingsmessige konsekvenser. Nyere studier ved både aggressivt non-Hodgkins lymfom og Hodgkins lymfom viser ar PET utført etter 2–4 cytostatikakurer er en god metode for å måle effekt av terapi og at pasienter som ikke oppnår negativ PET har større fare for progresjon eller residiv. Det er derimot enda ikke godt dokumentert at man ved å endre behandlingen basert på en tidlig positiv PET-undersøkelse kan bedre prognosen til pasientene, selv om dette virker sannsynlig. En mulig konsekvens av positiv PET etter 2–4 kurer ville være å endre til en annen kur, deretter høste stamceller og la pasienten gjennomgå HMAS.

Man forventer at bruk av PET/CT ved lymfom vil øke betraktelig de kommende år. Dette er en kostbar undersøkelsesmetode. Hver undersøkelse har en kostnad på cirka 16.000 kroner.

Hjerte-, lunge- og nyrefunksjonsundersøkelser

Pasienter som skal gjennomgå belastende kjemoterapi og/eller strålebehandling, bør få undersøkt funksjonen til organer som er utsatt før behandlingsstart. Aktuelle problemstillinger der funksjonsundersøkelser er aktuelt er

  • Spirometri før full ABVD kjemoterapi (bleomycin er lungetoksisk i høye doser)
  • Hjertefunksjonsundersøkelse (MUGA scintigrafi eller ekko-doppler undersøkelse) hos eldre pasienter før CHOP kjemoterapi (doxorubicin er hjertetoksisk i høye doser)
  • Renografi med glomerulær filtrasjonsrate før strålebehandling mot retropertoneum der deler av nyrene kommer med i strålefeltet.

Eksplorativ laparotomi

Gjøres der utredningen har gitt tvilsom sykdomsstatus, og der en avklaring av dette vil få vesentlige terapeutiske konsekvenser.

Endoskopi

Skopi utføres ved affesjon av Waldeyers ring og ved primær ekstranodal sykdom med sikker eller mistenkt affeksjon av gastro-intestinaltraktus. Øvre endoskopi bør i tillegg vurderes utført ved mantellcellelymfom og marginalsonelymfomer uansett lokalisasjon og stadium, i hvert fall om de har symptomer fra øvre del av fordøyelseskanalen/magesekken.

ØNH-undersøkelse 

Gjøres ved affeksjon av lymfeknuter på hals og øre/nese/hals-området.

Tannlege

Pasienter som skal strålebehandles mot munnhule eller gjennomgå kjemoterapi som forventes å kunne gi alvorlig benmargssuppresjon bør undersøkes av tannlege med tanke på sanering av infeksjonsfoci. Pasientene skal samtidig instrueres og gis råd vedrørende tannhygiene.

Nedfrysning av sæd

Menn som skal ha cytostatika- eller strålebehandling under diafragma, må informeres om mulighetene for nedfrysing av sæd.

Nedfrysning av ovarialvev

Nedfrysning av ovarialvev anses fortsatt som utprøvende, og utføres ved seksjon for in vitro fertilisering, Oslo universitetssykehus, kvinneklinikken Rikshospitalet.  Kun noen få barn er født på verdensbasis etter reimplantasjon av ovarialvev.

Et helt ovarium eller store deler av et ovarium fjernes og fryses ned. Etter frysing og tining implanteres ”ruter” av subkapsulært ovarialvev i gjenværende ovarium, hud eller fritt i bukhulen for senere hormonstimulering og in vitro fertilisering (IVF). Den øvre aldersgrensen er 35 år ved uttak. Pasienter som er aktuelle for prosedyren er unge kvinner som skal gjennomgå behandling med stor fare for varig infertilitet som autolog og allogen stamcelletransplantasjon og strålebehandling mot bekkenregionen og der ovariene ikke kan plasseres utenfor strålefeltet ved oophoropexi. 

Ettersom prosedyren i seg selv sannsynlivis medfører økt fare for prematur menopause og infertilitet, bør ikke prosedyren tilbys til kvinner som skal gjennomgå mer ordinær kjemoterapi.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019