Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi ved Hodgkin lymfom

Strålebehandling ved Hodgkins lymfom baserer seg på erfaringer gjort med store felt mot flere lymfeknutestasjoner (extended field") slik de ble utviklet i form av såkalt kappefelt og omvendt Y-felt. Tidligere ga en rundt 40 Gy mot slike felt. Disse felt brukes i dag sjelden, men mange pasienter er fortsatt i live etter tidligere å ha fått slik behandling. Strålebehandling av lymfatiske regioner i hode/hals området, supraclaviculært, infraclaviculært, i mediastinum og aksiller og kombinasjoner av slike felt baserer på erfaringer med kappefelt. Likeledes kan bestråling av paraaortale, iliakale og inguinale/femorale lymfeknuter ses på som deler av omvendte Y-felt. Store felt som representerer modifikasjoner av kappefelt og omvendt Y-felt kan også forekomme den dag i dag. Det er således nyttig å ha satt seg inn i tankegangen og inntegningen av disse store feltene.

Langtidsoppfølgingen av pasienter som ble kurert med de store strålefelt nevnt ovenfor, viser at denne behandlingen er forbundet med betydelig morbiditet og mortalitet. Forskningsresultater fra de siste 10–15 år har vist store strålefelt ikke lenger er nødvendig og at stråledosene kan reduseres dersom behandlingen kombineres med kjemoterapi. Denne utviklingen i behandling av Hodgkins lymfom bestemmer mye av dagens behandlingsprinsipper og strålebehandlingens plass. 

Begrenset sykdom stadium I-IIA

Fra 1999 har en i Norge fulgt nordisk protokoll for begrenset sykdom. Retningslinjer for stråleterapi ved begrenset sykdom basert på denne protokollen innebærer at man bruker ” modifisert involved field” der det settes en margin på 2 cm til opprinnelig tumorvolum kranio-kaudalt og definerer dette som CTV. Internal taget volume (ITV) vil da innebære en margin på totalt cirka 2–3 cm i kraniokaudal retning avhengig av lokalisasjon og antatt intern bevegelighet, tilsvarende 3–4 cm til feltgrensen. Som hovedregel inkluderer CTV hele den affiserte lymfeknuteregion i transversalplanet i de nivåer som bestråles, dvs. for eksempel alle lymfeknuteregioner på en side av halsen eller mediastinum og lungehili i full bredde. Laterale marginer for ITV i mediastinum/hilus-området bør være opptil 0,5 cm inn i friskt lungevev, tilsvarende 1,5–2 cm fra mediastinum/hilus til feltgrense. Ved breddeforøket mediastinum/hilus før oppstart av terapi defineres CTV kun som medistinalkonturen/hiluskonturen etter kjemoterapi og ikke som opprinnelig tumor (ballongeffekten). Om man stiller inn feltgrenser direkte på simulator anvendes marginer som anført over, svarende til ITV+1–1,5 cm for setupmargin og penumbra. 

Doseringen er standardmessig 2 Gy x 10 for pasienter uten risikofaktorer (etter 2 ABVD kurer) og 1.75 Gy x 17 for pasienter med risikofaktorer (etter 4 ABVD kurer. CT-basert doseplanlagt stråleterapi benyttes ved kurativ behandling. En stor fordel vil være at man på en bedre måte vil kunne kvalitetssikre terapien og dokumentere belastningen på friske organer. 

Stadium IIB og III-IV A/B

Det har vært gjennomført randomiserte forsøk og metaanalyser for å undersøke nytteverdien av stråleterapi hos pasienter som har gjennomgått full kjemoterapi svarende til 6–8 kurer ABVD. Som hovedregel er det ingen indikasjon for strålebehandling dersom pasienten er i radiologisk komplett remisjon etter kjemoterapi eller der det er en resttumor som oppfattes som uendret over tid. Strålebehandling av områder med initial bulky tumor, spesielt pasienter med store mediastinaltumorer, bør heller ikke utføres dersom det er komplett respons etter kjemoterapi.

Bruk av strålebehandling ved resttumor etter behandling er det vanskeligere å fatte generelle retningslinjer. Man bør være liberal med å biopsere restforandringer der dette er mulig. Ved positiv biopsi vil man vurdere å kun strålebehandle dette området til 29,75–35 Gy. Alternativet ville være å starte 2. linje kjemoterapi med tanke på å gjennomføre høydosebehandling med autolog stamcellestøtte etterpå. Nyere undersøkelser kan tyde på at PET (positron emisjons tomografi) vil bli til hjelp for å skille restfibrose fra aktivt tumorvev. 

CT-basert doseplanlagt stråleterapi benyttes i all hovedsak ved kurativ behandling. CTV etter full kjemoterapi defineres som restforandringer med en margin på 1 cm. ITV defineres med margin i henhold til antatt intern bevegelighet av CTV. Feltgrensene vil da innebære en margin på 2–3 cm til synlig resttumor. Igjen vil det kunne forsvares å modifisere feltgrenser der det blir uakseptabelt store volumer eller risiko-organer involveres. 

Barn og unge (opp til og med 18 år)

Disse behandles etter en egen protokoll (GPOH-HD 95) eller etter pågående studier der strålebehandling gis til de fleste pasienter etter kjemoterapi selv dersom de oppnår komplett respons. Nye protokoller, EuroNet-PHL1 for klassisk Hodgkinss lymfom er aktivert i 2007 og vil være åpen frem til 2013. I denne studien vil en ved hjelp av PET-CT forsøke å redusere andelen pasienter som skal ha strålebehandling uten å redusere kurasjonsratene i hele pasientgruppen. 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019