Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Histologi ved lungekreft

Det er to histologiske hovedtyper av lungekreft:

  • småcellet lungekarsinom
  • ikke-småcellet lungekarsinom

Småcellet lungekarsinom

Småcellet lungekarsinom (SCLC = Small Cell Lung Cancer) har små celler som deler seg raskt. Lik normale nevroendokrine celler, inneholder tumorcellene nevrosekretoriske granula som produserer peptidhormoner og biogene aminer. Cirka 90 % av småcellet lungekarsinom er reaktive for nevroendokrine immunmarkører. Småcellet lungekarsinom ligger ofte sentralt i lungen og vokser submukøst langs veggen av større bronkiegrener. Denne tumortype kan diagnostiseres på cytologisk prøvemateriale som for eksempel finnålsprøve, børsteprøve eller skyllevæske. Det er sterkt ønskelig, men ikke alltid mulig, å få en vevsprøve for mikroskopisk diagnose før behandlingen starter.

Cytologisk bilde av småcellet karsinom. Klikk for større bilde. Histologisk bilde av småcellet karsinom. Klikk for større bilde.

 

Noen svulster kan inneholde områder med enten plateepitelkarsinom, adenokarsinom eller storcellet karsinom. Disse kalles kombinert småcellet lungekarsinom.

Ikke-småcellet lungekarsinom

Ikke-småcellet lungekarsinom (NSCLC = Non-Small Cell Lung Cancer)  deles inn i fire undergrupper:

  • plateepitelkarsinom
  • adenokarsinom
  • storcellet karsinom
  • NSCLC som ikke er spesifisert (NOS). Denne terminologien brukes når NSCLC ikke klart kan bli diagnostisert som adenocarcinoma, plateepitelkarsinom eller storcellet karsinom eller andre former for karsinom.

Mikroskopisk kan det være vanskelig å angi hvilken av disse typene det dreier seg om, spesielt ved små biopsier fra bronkoskopi og fra cytologiske prøver.

Plateepitelkarsinom

Operasjonspreparat med plateepitelkarsinom. Klikk for større bilde. Lysmikroskopibilde av plateepitelkarsinom med forhorning. Klikk for større bilde.

Plateepitelkarsinom består av tumorceller som kan danne hornmateriale på samme måte som i normalt plateepitel. Histokjemisk har de en tendens til å være TTF-1 negativ , men positive for CK5 , 6 og P63 eller P40. Plateepitelkarsinomer utvikles fra forstadier i bronkialepitelet. Denne utviklingen skyldes vedvarende skade av epitelet. Det begynner med plateepitelmetaplasi som etter hvert utvikles til atypisk plateepitelhyperplasi og karsinom in situ. Tumor vokser ofte sentralt i relasjon til store bronkiegrener.

Adenokarsinom

Operasjonspreparat med et perifert voksende adenokarsinom. Klikk for større bilde. Cytologisk bilde av adenokarsinom. Klikk for større bilde.

 

Adenokarsinom har tumorceller som danner kjertelstrukturer eller som produserer slim. Adenokarsinomer vokser ofte perifert i lungen.
En spesiell variant er adenocarcinoma in situ, tidligere benevnt bronkioloalveolært karsinom. Den immuno-histokjemiske profilen kan bidra til å differensiere mellom ulike typer av NSCLC . Omtrent 70 % av Andenokarsinomas er positivt for thyroid transkripsjonsfaktor-1 (TT -1) . De har også en tendens til å være cytokeratin (CK) 7 positiv og CK 20 negative.

Storcellet karsinom

Tumorcellene er store, og viser ikke noen spesifikke mikroskopiske trekk. En variant av storcellet karsinom er storcellet nevroendokrint karsinom.

Karsinoid tumor

Karsinoid tumor er en uvanlig type av lungekreft. Det er en tumor med nevroendokrin differensiering.

Det er to undergrupper:

  • typisk karsinoid
  • atypisk karsinoid

Ved typisk karsinoid ses mikroskopisk få mitoser (celledelinger) og ingen nekroser. Dette er den vanligste varianten av karsinoid tumor og har god prognose.

Ved atypisk karsinoid ses mikroskopisk mange mitoser og nekroser. Disse svulstene har noe dårligere prognose enn typisk karsinoid.

Vurdering av operasjonspreparat

Histologirapporten bør inneholde:

  • tumortype
  • tumorstørrelse
  • lokalisasjon av tumor
  • vurdering av reseksjonskanter

Molekylær patologi

Alle ikke-småcellet lungekreft bør testes for mutasjoner i genet som koder for epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR ). Utvalgte tilfeller bør testes ved FISH-analyse for ALK-EML 4 translokasjon . Flere andre målrettede og ikke-målrettede  molekylære avvik har blitt identifisert, og de forskes det nå videre på (10).

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016