Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kirurgi/intervensjon ved leverkreft

Leveren har stor regenerasjonsevne. Det betyr at dersom man fjerner 50 % av leveren, vil levercellene i den gjenværende leverresten formere seg og leverresten øke i volum. Etter et par måneder er leveren nær sin opprinnelige størrelse. Regenerasjonsevnen er dårligere, eventuelt uteblir hos pasienter som har skrumplever, alkoholskadet lever eller lever som er skadet av hepatitt B og C.

Hepatocellulært karsinom (HCC) er ofte assosiert med cirrhose. For å planlegge leverreseksjon kan det være aktuelt å ta biopsi fra den "friske" delen av leveren for å bedømme graden av cirrhose. Dette er viktig i forhold til operasjonsplanleggingen. Det anbefales også å vurdere grad av cirrhose ut fra Child-Pugh skår.

Child-Pugh klassifisering
Parameter Poeng
1 2 3

Bilirubin mmol/l

< 25 25–30 > 40
INR < 1,3 1,3–1,8 > 1,8
Albumin g/l > 35 28–35 < 28
Acites Ingen Lettbehandlet Vanskelig behandlet
Encefalopati Ingen Lett–moderat Stupor–koma

Child-Pugh A: < 6 poeng, Child-Pugh B: 7–9 poeng, Child-Pugh C: > 10 poeng

Primær leverkirurgi

Hovedfokus ved behandling er å vurdere om pasienten kan leverreseseres eller levertransplanteres. Internasjonalt er det vist at pasienter med tumorsykdom som faller inn under Milan kriteriene har best residivfri overlevelse etter levertransplantasjon, og denne er sammenlignbar med andre indikasjoner for levertransplantasjon (> 75 % 5 års overlevelse) (2):

  • Singel tumor < 5 cm
  • Maksimum 3 tumorer < 3 cm

Tilgangen på levergraft i Norge er bedre enn i de fleste andre land, og levertransplantasjon kan derfor tilbys på utvidede kriterier:

  • Singel tumor < 10 cm
  • Maksimum 5 tumorer < 5 cm
  • Flere enn 5 tumorer < 2 cm

Det finnes data som kan indikere at resultatet etter transplantasjon kan være like bra eller kanskje bedre enn etter reseksjon, selv om levervevet er normalt. Vurderingen om det skal gjøres en leverreseksjon eller en levertransplantasjon må gjøres ved et kompetent leversenter. Det anbefales at pasienter med Child B og C ikke leverreseseres, da resultatene er meget dårlige. Transplantasjon utføres kun dersom det ikke er ekstrahepatisk spredning.

Problemet med leverresesksjon er den høye residivfrekvensen som ligger på 60–80 % innen 5 år. Transplantasjon innenfor kriteriene gir lavere residivfrekvens, men det er ikke gjennomført kontrollerte studier og pasientpopulasjonene reseksjon/transplantasjon er forskjellige. Spesielt gjelder dette forekomst av karinnvekst, samt størrelsen av tumor.

Spredning fra HCC forgår vesentlig hemtaogent og mikroskopisk karinfiltrasjon er et dårlig prognostisk tegn. Noen mener derfor at anatomisk (formell) leverreseksjon gir bedre langtidsoverlevelse enn non-anatomisk, men det foreligger ikke resultater fra kontrollerte studier. Anbefalingen er derfor at vanligvis skal pasienter med HCC som har frisk lever, forøvrig eventuelt pasienter med leversykdom klassifisert som Child A, gå til leverreseksjon. Ved residiv bør levertransplantasjon absolutt vurderes.

Pasienter i kategorien Child B og C skal primært vurderes for levertransplantasjon.

Foreløpig kan pasienter med intrahepatisk kolangiokarsinom (IHCC) ikke tilbys levertransplantasjon da eksisterende data viser svært lav eller ingen langtidsoverlevelse.

Radiofrekvensablasjon

Radiofrekvensablasjon (RFA) benyttes som behandling ved flere større sentra i dag. Det er kun et alternativ når pasientens leverfunksjon bedømmes for dårlig til å tåle reseksjon eller at pasienten av andre grunner ikke kan opereres. Begrensingen er størrelsen.

Effektiv ablasjon kan oppnås hvis tumor er mindre enn cirka 4 cm. Dersom tumor ligger an mot et annet organ, for eksempel ventrikkel, kan dette kontraindisere RFA på grunn av faren for termisk skade og perforasjon. En alternativ lokal ablasjonsteknikk kan da være Perkutan Etanol Injeksjon (PEI) som gjøres ultralydveiledet. Denne metoden er imidlertid lite brukt i Norge.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017