Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging av pasienter etter allogen stamcelletransplantasjon

Oppfølging

Oppfølgingen skjer dels ved Rikshospitalet og etterhvert ved henvisende sykehus i samarbeid med Rikshospitalet. Alle pasienter kontrolleres ved Rikshospitalet i minimum 5 år. Pasientene bør deretter følges med årlige kontroller resten av livet hos fastlege eller henvisende sykehus for å kunne oppdage og behandle eventuelle senkomplikasjoner.

Pasienten bør ta kontakt med lege ved følgende symptomer:

  • utslett
  • feber
  • nyoppstått vedvarende hoste
  • kortpustethet
  • uventet blødning
  • nyoppstått diaré, påfallende treg mage, magesmerter, kvalme
  • sår i munnen, påfallende sår hals eller problemer med å svelge
  • smerter i forbindelse med vannlatning eller avføring
  • plutselig hodepine
  • smerter i et avgrenset område i ansiktet/kroppen
  • kontakt med person med mulig smittsom sykdom

Senfølger etter stamcelltransplantasjon (etter 1 år)

Kronisk GVHD

Cirka 30 % får GVHD, 1/3 nye tilfeller, 1/3 residiv av akutt GVHD, 1/3 vedvarende etter akutt GVHD. GVHD forekommer hyppigere med ubeslektet donor. Hos noen pasienter oppstår ikke symptomene før over ett år etter transplantasjonen.

Infeksjoner

Pasienten revaksineres etter standard vaksinasjonsprogram etter 1 år. Pasienten skal ikke ha vaksiner med levende materiale.

Infeksjoner i form av Herpes zoster, CMV og kapselkledde bakterier er sjelden, men forekommer, særlig hvis pasienten har kronisk GVHD. Vaksinasjon mot pneumokokker gir ikke garanti mot alvorlig infeksjon.

Ved påvist hypogammaglobulinemi og residiverende alvorlige infeksjoner kan gammaglobulin substitusjon være aktuelt.

Lungekomplikasjoner

Moderat til alvorlig restriktiv funksjonssvikt hos cirka 20 %, vesentlig hos pasienter med kronisk GVHD.

Lungekomplikasjoner som obstruktiv svikt, oblitererende bronkiolitt hos < 5 %, ses hovedsakelig hos pasienter med kronisk GVHD. Viktigste behandling er tidlig infeksjonsterapi. Effekt av økt immunsuppresjon er usikker, og slik behandling krever økt aktpågivenhet med henblikk på infeksjoner.

Jernavleiring

Jernavleiring skyldes tallrike erytrocyttransfusjoner og kan gi organskade på lengre sikt. Det gjøres derfor venesectio ved Ferritin > 500, fra cirka 6 måneder etter transplantasjonen, hvis pasienten tåler det. Det tappes ferritin til nivå ligger stabilt under øvre normale referansegrense.

Hypotyreose

Opptil 15 % kan utvikle hypothyreose (best kartlagt etter TBI).

Gonadefunksjon, vekst og utvikling

Alle stamcelletransplanterte kvinner har oppfølgingsprogram ved kvinneklinikken.

Nesten alle kvinner forblir i amenorré, og halvdelen får menopausale symptomer.

Nesten alle stamcelletransplanterte menn utvikler gonadesvikt med azoospermi. Restitusjon av gonadefunksjon etter flere år er sett i en del tilfeller.

Eventuell graviditet

Risiko for påvisbar fosterskade ved fødsel og de første år etter fødsel ser ikke ut til å være økt. Langtidsobservasjoner tyder på at risikoen for fosterskader ikke er stor.

Katarakt

Katarakt opptrer hos de fleste langtidsoverlevere etter helkroppsbestråling. Hyppighet etter busulfan og cyklofosfamid er ennå uavklart, men er ikke uvanlig.

Leukemiresidiv

Meget sjelden etter 2–3 år, men kan forekomme selv etter > 6 år.

Sekundær neoplasi

  • Kumulativ riskiko etter 15 år, 6 % uten helkroppsbestråling, 20 % med helkroppsbestråling.
  • Lymfoide neoplasmer i donorceller forekommer en sjelden gang og er ofte EBV-assossiert. Oppstår som regel innen ett år etter transplantasjon, og særlig hos pasienter som har mottatt T-cellerenset marg, ved HLA-uforlik og hos pasienter som er behandlet med massiv immunsuppresjon mot steroidrefraktær akutt GVHD.
  • Basalcelle- og plateepitelkarsinom
  • Leukemi i donorceller, < 1%

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019