Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av akutt myelogen leukemi

Definisjoner

May-Grunwald-/Giemsafarging

For å kunne skille de forskjellige cellestrukturene brukes May-Grünwald-/Giemsafarging (MGG-farging). Fargemetoden bruker cellenes biokjemiske sammensetning og den kjemiske reaksjonen mellom fargestoffene og cellenes bestanddeler. Fargestoffene er som regel nøytrale salter som ioniserer i vannløsning og reagerer med motsatt ladde ioner i cellen. MGG-farging er basis for FAB-klassifikasjonen.

Alfa-naftyl acetatesterase-farging

I mange tilfeller vil man i MGG-fargede preparater fra benmarg, og enda lettere i perifert blod, finne holdepunkter for myelomonocyttleukemier (FAB-klassifikasjon M4-M5). I enkelte tilfeller vil de umodne cellene ha rikelig cytoplasma, men ikke overbevisende kløverbladinnskjæringer i kjernen, og man er i tvil  om det er FAB-klasse M1-M2 eller M4-M5. I slike tilfeller har man god nytte av alfa-naftyl acetatesterase-farging, som er positiv ved myelomonocyttleukemier og monocyttleukemier, og negativ ved andre typer.

Diaminbenzidinperoksydase-farging

Av de cytokjemiske undersøkelsene er diaminbenzidinperoksydase (DAB)-farging et av de nyttigste supplement til MGG-fargingen. Enkelte akutte myelogene leukemier som ved MGG-farging har under 5 % promyelocytter, vil vise seg å ha over 5 % granulerte, umodne/blastlignende celler når man bruker denne spesialfargingen.

Lysozym i serum

Lysozym produseres av celler i granulocyttrekken og særlig monocyttrekken. Enzymet produseres ikke av celler i lymfocyttrekken. Hvis en pasient med akutt leukemi har forhøyet serumlysozym, er det derfor overveiende sannsynlig at pasienten har akutt myelogen leukemi, mens akutt lymfatisk leukemi er lite sannsynlig. Er serumlysozym over 4 ganger øvre normalgrense, kan det bare dreie seg om M4 eller M5.

Flowcytometrisk immunfenotyping

Immunologisk er sykdommen definert ved ekspresjon av to eller flere av følgende myelomonocyttmarkører: myeloperoxidase (MPO), CD13, CD33, CD65 og/eller CD117. MPO anses som den mest spesifikke myeloide markøren. Det er gjort forsøk på å korrelere immunfenotype med subtypene i henhold til FAB-klassifikasjonen, men det er bare tre subtyper som utvetydig er definert ved sin immunfenotype: M0, M6 og M7.

Cytogenetiske og molekylærgenetiske undersøkelser

Med genteknologiske metoder, for eksempel FISH-analyse (fluoriserende in situ-hybridisering) eller PCR (polymerasekjedereaksjoner), klarlegges detaljer om det genmaterialet som skifter plass, mangler eller er mutert på kromosomene, og den betydning dette har for leukemicellers differensiering og vekst. Dette har økende betydning for den praktiske behandling av pasientene fordi metodene er svært følsomme for tilstedeværelse av karakteristisk genmateriale fra leukemiceller. Et eksempel på dette er påvisning av en intern tandemduplikasjon i FLT3-genet, som er et ugunstig prognostisk tegn.

FLT3 er en tyrosinkinasereseptor som har stor betydning for hematopoetisk celleproliferasjon. Hos 18–30 % av alle voksne pasienter ses en intern tandemduplikasjon (ITD) av FLT3-ITD, som antas å gi en økning av tyrosinfosforylering som fører til leukemivekst.

FLT3-mutasjonene forekommer som oftest ved akutt myelogen leukemi med normal karyotype og høyt blasttall i blodet. Det er enighet om at FLT3-ITD er assosiert med høy residivrisiko hos yngre pasienter. FLT3-genet ses også ved M3 uten at den her gir dårligere prognose. 

Et annet eksempel er nukleofosmin1-mutasjon (NPM1-mutasjon). Hos pasienter med normal cytogenetikk og fravær av FL3T-ITD er funn av slik mutasjon assosiert med bedre prognose enn gjennomsnittet.

Genteknologiske metoder øker forståelsen av leukemogenesen og bidrar derved til utvikling av nye behandlingsprinsipper. Påvisning av APL/retinsyre alfa reseptor - translokasjonen med DNA-hybridiseringstekninkk ved M3 er et eksempel på dette. Ved denne typen leukemi er det meget god effekt av behandling med retinsyre, som gir differensiering og apoptose av leukemicellene.

Over halvparten av pasienter med akutt leukemi har non-random (klonale) kromosomforandringer. Det vil si samme forandring i to eller flere mitoser fra benmargceller. Visse cytogenetiske forandringer er assosiert med spesielle morfologiske forandringer.

Det legges stor vekt på resultater av slike undersøkelser i risikoavveiingen for og imot allogen stamcelletransplantasjon i første remisjon.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2020