Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Helkroppsbestråling (Total Body Irradiation)

Generelt

Helkroppsbestråling (Total Body Irradiation/TBI) representerer en ekstremvariant av strålebehandling, der hele kroppen utgjør målvolumet. Behandlingen representer en stor utfordring rent geometrisk, dosimetrisk og logistisk.

Maligne sykdommer utgående fra myeloide og lymfoide celler kan egne seg for TBI av to grunner. De neoplastiske cellene er som regel relativt strålefølsomme og må som oftest antas å være generalisert i utbredelse. Dosene som kan gis ved TBI er derimot sterkt begrenset, hovedsakelig på grunn av akutt toksistet fra benmargen (men denne overvinnes ved etterfølgende transplantasjon av hematopoietiske stamceller) og lunger. Dette reduserer bruken av TBI betraktelig.

Behandlingsopplegget krever en høy grad av samarbeid fra pasientens side. Behandling av barn som krever narkose utgjør et spesielt problem.

Indikasjoner

  • TBI brukes i dag hovedsakelig som ledd i kondisjonering ved hematopietisk stamcelletransplantasjon ved myeloide og lymfoide neoplasier og beslektede tilstander. Ved autolog eller syngen stamcelletransplantasjon er antitumoreffekten av strålebehandlingen den tilsiktede virkning, som regel sammen med kjemoterapi. Ved allogen stamcelletransplantasjon vil bestråling gitt i egnede doser også medvirke til å supprimere pasientens eget immunforsvar slik at faren for avstøtning av de allogene stamcellene (host versus graft reaction, graft rejection) reduseres. Ved tradisjonell stamcelletransplantasjon gis gjerne doser høyere enn 9 Gy. Når en ser på faren for strålepneumonitt, tradisjonelt den mest alvorlige akutte toksisitet ved TBI, har det vist seg at fraksjonert behandling med 1,2–2 Gy per fraksjon gitt 1–2 ganger daglig kan være å foretrekke fremfor enkeltfraksjoner over 9 Gy, og at totaldosen ved fraksjonert behandling kan økes. Doseraten, varierende mellom 0,05–0,1 Gy/min (lav doserate) til 0,5–0,7 Gy/min (høy doserate) spiller også en viktig strålebiologisk rolle. Det vanligste kondisjoneringsregime inneholdende TBI ved Oslo universitetssykehus HF består av 13 Gy med fraksjonering 1,3 Gy x 10 med to fraksjoner daglig med lav doserate etterfulgt av cyclofosfamid med 3 g/m2 daglig på to etterfølgende dager (totalt 6 g/m2).
  • TBI har mulig en plass i kondisjoneringen ved såkalt allogen stamcelle transplantasjon med redusert kondisjonering (mini-allo-transplantasjon). Her gis TBI i lavere doser, gjerne som en engangsfraksjon, men med doser langt under 8 Gy. Hensikten med TBI ved mini-allo er hovedsakelig å supprimere pasientens friske gjenværende immunsystem for å forebygge avstøtning av de allogene stamcellene. Det mest brukte regimet inneholdene TBI ved Oslo universitetssykehus HF er det såkalte Seattle-regimet der TBI gis som en fraksjon på 2 Gy og kombineres med fludarabin.
  • Bruk av TBI som ledd i kondisjonering før stamcelletransplantasjon er en vurdering i hvert enkelt tilfelle. De vanligste indikasjonene for TBI er i dag som del av kondisjonering ved allogen stamcelletransplantasjon for enkeltpasienter med akutte leukemier, myelodysplastisk syndrom og aplastisk anemi. TBI brukes i dag sjelden ved autologe stamcelletransplantasjoner der kondisjoneringsregimer bestående av cytostatika alene er mest brukt.
  • Lav-dose-TBI (mindre enn 2 Gy) gitt som enkelt fraksjon eller med fraksjoner 0,05–0,15 Gy/fraksjon med 2–5 fraskjoner per uke har tidligere vært brukt uten hematopoietisk stamcellestøtte, spesielt ved kronisk lymfatisk lekumei og indolente lymfomer. Benmargsdepresjon, spesielt som trombocytopeni, er betydelig. Denne behandlingsformen brukes i dag ikke i Norge.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017