Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Behandling av kronisk lymfatisk leukemi

Bakgrunn

Mange behandlere vil i dag anbefale at prognostiske parametere kartlegges før start av behandling. Noen vil tillegge resultatene en viss betydning for valg av behandling, men det er per i dag ikke vist i prospektive studier at en slik risikoadaptert behandlingsstrategi har noe for seg.

Det er kanskje et unntak fra dette, og det er hvis det ved behandlingsstart foreligger del17p eller andre holdepunkter for en defekt p53-pathway. I slike tilfeller kan det være grunn til å overveie alemtuzumab (anti-CD52-antistoff) som primærbehandling fordi disse pasientene ofte har kjemorefraktær sykdom, men det er ikke vist i kliniske studier at en slik tilnærming til primærbehandling gir noen overlevelsesgevinst.

Klorambucil monoterapi, fludarabin monoterapi, fludarabain/cyklofosfamid kombinasjonsbehandling og fludarabin/cyklofosfamid/rituximab er alternative førstelinje behandlingsvalg.

 

Behandlingsrespons ved de ulike behandlingsalternativene
Behandling Komplett respons Partiell respons Ingen respons/progresjon
Klorambucil 8 % 64 % 28 %
Fludarabin 15 % 66 % 19 %
Fludarabin/
cyklofosfamid
39 % 55 % 6 %
Fludarabin/
cyklofosfamid/
rituximab
52 % 43 % 5 %

 

Det fremgår at kombinasjonsbehandling er mest effektivt i den forstand at den fører til flere responser, flere komplette responser og lengre sykdomsfri overlevelse enn de to behandlingsalternativene med monoterapi, men total overlevelse er den samme for alle behandlingsalternativene. Dette skyldes at andrelinjebehandling og eventuelt senere behandling har god effekt, spesielt hos de som primært ble behandlet med klorambucil.

Kortikosteroider har tradisjonelt vært brukt sammen med alkylerende kjemoterapeutika som klorambucil ved kronisk lymfatisk leukemi og andre lymfoproliferative sykdommer. Kortikosteroider i tillegg til klorambucil gir ikke høyere responsrate, lengre remisjonsvarighet eller lengre progresjonsfri overlevelse enn klorambucil alene.

Kortikosteroider har ingen plass i behandlingen av kronisk lymfatisk leukemi uten på spesiell indikasjon. Prednison/prednisolon er indisert ved autoimmun hemolytisk anemi og immunmediert trombocytopeni. Det har også vært vanlig å anbefale kortikosteroider initialt ved behandling av pasienter med betydelig anemi, trombocytopeni eller granulocytopeni som følge av benmargssvikt (1 mg/kg/døgn i 2–3 uker før oppstart av kjemoterapi), men denne behandlingen er ikke veldokumentert.

Allogen stamcelletransplantasjon

Allogen stamcelletransplantasjon kan være et behandlingsalternativ hos yngre pasienter (< 65–70 år), spesielt pasienter med sykdom som er refraktær til fludarabinbasert behandling. Allogen stamcelletransplantasjon som ledd i primærbehandlingen anbefales av flere eksperter hos de pasientene som har påvist del17p. Hvilken plass allogen stamcelletransplantasjon skal ha ved kronisk lymfatisk leukemi er ikke avklart i randomiserte prospektive undersøkelser.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019