Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av leukemi

Akutt leukemi

Prinsippet for behandlingen av akutt leukemi er å gi cytostatika for å redusere, og i beste fall, utrydde den leukemiske klonen.

Behandling ved:

Noen av kurene som gis ved denne krefttypen finnes i Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling.

Kronisk leukemi

Ved kronisk myelogen leukemi er det nå enighet om at nydiagnostiserte pasienter bør få imatinib som førstevalg i de fleste situasjoner. Man har foreløpig begrenset observasjonstid med tyrosinkinasehemmerbehandling, og allogen stamcelletransplantasjon er dokumentert å kurere sykdommen. Nye andregenerasjons tyrosinkinasehemmere er allerede registrert og tredjegenerasjons tyrokinasehemmere er under utvikling, transplantasjonsmetodene er under utvikling og nye data fra kliniske studier akkumuleres raskt. Algoritmer for behandling og responsevaluering er i kontinuerlig endring.

Det anbefales at håndteringen av KML-pasienter gjøres i samråd med universitetssykehus.

Ved kronisk lymfatisk leukemi er det ingen entydige holdepunkter for at sykdomsrettet behandling har livsforlengende effekt. Medikamentell behandling gis ved symptomgivende sykdom.

Behandling ved:

Noen av kurene som gis ved denne krefttypen finnes i Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling.

Allogen stamcelletransplantasjon

Allogen transplantasjon med stamceller fra HLA-identisk søskengiver etter benmargsutryddende behandling kan helbrede 60–70 % av voksne pasienter under 40 år med akutt myelogen leukemi bragt i første remisjon med kjemoterapi. Transplantasjonen brukes med andre ord som konsoliderende behandling i stedet for vanlig kjemoterapi. Hos pasienter over cirka 40 år er resultatene noe dårligere enn hos yngre pasienter.

Ved leukemi i senere sykdomsfaser (akselerert fase av kronisk myelogen leukemi, annen remisjon eller begynnende residiv av akutt leukemi) er helbredelsesmuligheten dårligere (< 40 %). Ved mer avansert sykdom er sjansen for helbredelse under 10­–15 %.

Dødelige komplikasjoner inntrer i større materialer hos minst 20–30 %, som regel innen få måneder, og øker med alderen og mer avansert sykdom og hyppigere ved bruk av ubeslektet enn vevstypeidentisk søskengiver.

Ved akutt lymfatisk leukemi hos voksne oppnås med moderne kjemoterapi inntil 35 % fem års forventet residivfri overlevelse. Resultatene er bedre hos yngre enn hos eldre pasienter. De fleste steder utfører man allogen stamcelletransplantasjon i første remisjon bare hos høyrisikopasienter. Voksne kan ikke helbredes med bare kjemoterapi etter residiv av akutt leukemi, men ved benmargsutryddende behandling og allogen stamcelletransplantasjon med HLA-forlikelig stamceller helbredes trolig 20–30 %

Forskjeller mellom ikke-myeloablativ og myeloablativ allogen stamcelletransplantasjon

Ved ikke-myeloablativ stamcelletransplantasjon unngår man som hovedregel alvorlig benmargsdepresjon, slimhinneskader og annen alvorlig organtoksisitet som følge av kondisjoneringen. Til gjengjeld får pasienten en kraftig immunosuppresiv behandling slik at man må være minst like mye på vakt overfor opportunistiske infeksjoner som ved myeloablativ transplantasjon, men ofte senere i forløpet.

Videre vil forløpet av transplantat-mot-vert sykdom (GVHD) være annerledes, fordi akutt GVHD ofte oppstår, også etter dag 100, under eller etter nedtrapping av immunsuppresjon. Det kan da bli aktuelt med behandling.

GVHD oppstår ofte når pasienten er i ferd med å konvertere fra blandet til full chimær status for T-celler.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017