Tumorlysesyndrom er en livstruende komplikasjonen ved kreftformer der oppstart av behandling medfører raskt celletap.
Ved tumorlysesyndrom skjer raskt henfall av tumorceller i løpet av timer/få dager som fører til uttømming av intracellulære substanser i det ekstracellulære rom. Dette medføre økt serumkonsentrasjon av kalium, fosfat, magnesium, urinstoff og urinsyre.
Urinsyren kan føre til utfelling av urinsyrekrystaller i renale tubuli og gi redusert nyrefunksjon. Nyresvikt kan ytterligere forverres ved at fosfationene bindes med kalsiumioner til kalsiumfosfatkrystaller som også presipiterer i tubuli. Når kalsiumfosfatproduktet (produktet av total kalsium x fosfat) > 8–10 mmol/l, øker risikoen for nedslag av kalsiumfosfatkrystaller i nyrer og annet vev.
Hyperkalemi på grunn av frigjøring av intracellulært kalium utgjør den største akutte trussel for pasienten, verdier > 7 mmol/l øker faren for hjertearytmi og hjertestans.
Tumorlysesyndrom ses i forbindelse med første cytostatikakur, ved starten av strålebehandling eller oppstart av steroidebehandling.
Pasienter som er disponert for å utvikle tumorlysesyndrom har:
- relativt stor tumormasse og høy celleproliferasjon
- førhøyet leukocyttall (leukemisert blodbilde)
- forhøyet LDH
- forhøyet urinsyre
- nedsatt nyrefunksjon
Ofte er pasienten allerede preget av sin tumorsykdom, og derfor vil graden av elektrolyttforstyrrelser bidra til å komplisere pasientens forløp.
Prognosen er god ved adekvat profylakse og behandling i tide.
Indikasjoner
- Akutt leukemi, lymfoblastlymfom og Burkitt lymfom (ses ofte)
- Andre aggressive B og T-celle lymfomer og indolente lymfomer med massiv leukemisering som behandles med monoklonale antistoffer (mindre hyppig)
- Solide tumorer som småcellet lungecancer, medulloblastom, cancer testis og avansert cancer mammae (sjelden)
Mål
- Forebygge utvikling av tumorlysesyndrom