Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Behandling av akutt myelogen leukemi

Behandlingsplan

Enkelte pasientgrupper tar erfaringsmessig mer skade enn gavn av de kraftigste cytostatikakurene. Behandlingen er som hovedregel observasjon eller behandling med mindre potente cytostatikakurer. Dette gjelder:

  • Pasienter over cirka 70 år, eller pasienter under 70 år med svekket allmenntilstand som ikke skyldes leukemien eller med andre alvorlige sykdommer i tillegg til leukemi.
  • Eldre pasienter med visse former for akutt myelogen leukemi man erfaringsmessig vet som regel er refraktære for kraftige cytostatikakombinasjoner. Slike former er den terminale akutte leukemi som oppstår under behandling av enkelte andre sykdommer som for eksempel polycythemia vera, myelofibrose, aplastisk anemi, myelodysplastisk syndrom (MDS), etter behandling for Hodgkin eller non-Hodgkin lymfom og myelomatose.

Med disse unntak vil man gi kombinasjoner av cytostatika til alle pasienter med akutt myelogen leukemi, men behandlingen differensieres med hensyn til alder, pasientens generelle allmennttilstand og komorbiditet.

Behandlingsprogram

Cytarabin (cytosin arabinosid) inngår i alle cytostatikakombinasjoner gitt for å indusere remisjon ved akutt myelogen leukemi.  

Behandlingsprogram for akutt myelogen leukemi < 60 år
Medikament Administrasjonsmåte

Kur 1A

 
Daunorubicin 50 mg/m2 dag 1, 2, 3 intravenøs infusjon
Cytosin arabinosid 200 mg/m2 dag 1–7 intravenøs infusjon over 24 timer
Kur 1B gis hvis ikke margaplasi og < 5 % blaster i margutstryk 14 dager etter start

Kur 1B

 
Daunorubicin 50 mg/m2 dag 1, 2 intravenøs infusjon
Cytosin arabinosid 200 mg/m2 dag 1–5 intravenøs infusjon over 24 timer
Konsoliderende behandling: Kur 2–5 forutsatt KHR etter kur 1A, eventuelt 1A + 1B

Kur 2-5

 
Cytosin arabinosid 3 g/m2 x 2 dag 1,3, 5 intravenøs infusjon over 3 timer

Ved FAB-undergruppe M3, gis et noe modifisert regime og i tillegg vitamin A derivatet alltransretinsyre (ATRA).

Cytarabin kombinert med idarubicin er omtrent like effektivt som daunorubicin i ekvipotent dose, når det gjelder å bringe pasientene i remisjon.

Komplett hematologisk remisjon

Remisjonskriterier:

  • B-neutrofile > 1 x 109/l
  • trombocytter > 100 x 109/l
  • ikke behov for blodtransfusjon
  • < 5 % blaster i normocellulært benmargsutstryk
  • fravær av ekstramedullær leukemi

Alle pasienter under 60 år og deres søsken, foreldre og noen ganger barn, skal vevstypes etter oppnådd remisjon. Alle pasienter som oppnår komplett hematologisk remisjon (KHR), må få ytterligere behandling (konsoliderende behandling (kur 2-5)), ellers vil de nesten uten unntak få tilbakefall av sykdommen. Dette behandlingsregimet gir komplett hematologisk remisjon (KHR) hos cirka 80 % av pasientene, og 4 års residivfri overlevelse på 40–45 %. 4 års residivfri overlevelse hos pasienter med t(8;21) og Inv(16) er 70–80 %. Pasienter med høy residivrisiko ut fra cytogenetiske avvik har omlag 20 % residivfri overlevelse.

Pasienter som har familiedonor blir tilbudt allogen stamcelletranplantasjon i første KHR unntatt pasienter med gunstige prognostiske tegn. Det legges avgjørende vekt på cytogenetiske avvik i leukemicellene på diagnosetidspunktet. Hos enkelte pasienter med høyrisikokriterier, som ikke har familegiver, er det aktuelt å starte søk etter ubeslektet giver.

Hos pasienter som er i komplett hematologisk remisjon eller delvis remisjon må benmarg og blodverdiene alltid kontrolleres før ny kur. Det er viktig å være oppmerksom på at pasienter som mottar aggressiv kombinasjonsbehandling sjelden har helt normale blod- og benmargsfunn selv om de er i komplett hematologisk remisjon. Blod- og benmargsforandringene er da ikke uttrykk for leukemi, men følger av behandlingen.

Pasienter over 60 år

Hos pasienter over 60 år er hverken høydosert cytarabin som konsoliderende behandling eller allogen stamcelletransplantasjon med myeloablativ forbehandling i første remisjon aktuelt på grunn av den høye risikoen for behandlingsrelatert toksisitet og død. Alle pasienter må vurderes individuelt. Et alternativ er å gi 2–4 kurer med kombinasjoner av cytostatika der amsakrin, etopsid, mitoxantron og cytarabin inngår, avpasset etter pasientens respons og de toksiske skader som eventuelt ses. Andre regimer er også i bruk. Det er ikke vist at noe regime er det klart beste.

Refraktær sykdom og residiv under pågående behandling

Disse pasientene har dårlig prognose, og per i dag bør man som hovedregel gi palliativ behandling med transfusjoner, antibiotika ved infeksjoner, og cytostatikakombianasjoner med sikte på å bremse sydommen. Pasienter som har egnet familiegiver og ikke er transplantert i første remisjon er kandidater for allogen stamcelletransplantasjon ved begynnende residiv, og bør derfor følges nøye. Transplantasjon med ubeslektet giver i begynnende residiv er ikke gjennomførbart av praktiske grunner.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019