Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av kreft i galleganger/-blære

Kliniske undersøkelser utføres med fokus på ikterus, tumor i epigastriet, forstørret lever og forstørret galleblære.

Utredning ved hjelp av CT, MR, ERCP og EUS har bedret seleksjonen av resektable pasienter.

  • EUS (endoskopisk ultralyd) har vist seg å være en relativt enkel metode for å vurdere lokal innvekst, og gir mulighet for cytologi. 
  • CT er sensitiv for påvisning av primærtumor og metastaser. Undersøkelsen gir god informasjon om tumors lokale utbredelse, spesielt svulstens relasjon til omliggende kar, og er standarden for diagnostikk og stadiebestemmelse.
  • MRCP (magnetisk resonans cholangio pancreaticografi) er en MR undersøkelse av galleveiene og gangsystemet i bukspyttkjertelen. Det brukes vanligvis ikke kontrastmiddel. 
    • MRCP oversikt
    • MRCP tykksnitt
    • MRCP 3D
    • ERCP (endoskopisk retrograd cholangio-pankreatiko duktografi), eventuelt med børstecytologi, anbefales ved påvist gallegangsdilatasjon, uten at årsaken er klar ut fra funn ved ultralyd eller CT. 
    • PTC (perkutan transhepatisk cholangiografi) kan være aktuelt hvis det er uklart hvor høyt tumor affiserer galleveiene.
    • Tumormarkør CA19–9 har begrenset verdi, men kan gi mistanke om gallegangskreft. Tumormarkør CEA og CA 19–9 kan være tegn på galleblærekreft, med en sensitivitet og spesifisitet på 50–70 %. Bilirubin >75µ mol/l og CA 19–9 forhøyelse er ofte tegn på avansert sykdom. CA 19–9 verdier >400 U/ml er assosiert med inoperabel sykdom. 

    Striktur midt på den felles gallegangen kan ofte være tegn på galleblærekreft. Ikke sjeldent påvises galleblærekreft først ved histologisk undersøkelse etter vanlig kolesystektomi.

    Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
    Oslo universitetssykehus HF © 2017