Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Ekstravasasjon ved vevstoksiske cytostatika

Generelt

Ved ekstravasasjon av cytostatika skjer en lekkasje av intravenøs cellegift fra blodårene ut til omkringliggende vev. 

Gis cytostatika i en perifer vene, skal det velges en storkalibret vene, helst på underarmen. Før infusjonen starter skal venen sjekkes ved at det infunderes natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Backflow skal også sjekkes. Pasienten må få informasjon om at det er viktig å si i fra dersom han/hun kjenner noen form for smerte eller brenning.

Vevstoksiske cytostatika bør gis i et sentralt venekateter for å redusere risikoen for ekstravasasjon.

Risikofaktorer for ekstravasasjon:

  • Små blodårer (spedbarn og barn)
  • Skjøre kar (eldre)
  • Nedsatt allmenntilstand (kreftpasienter)
  • Skleroserte vener
  • Rullende årer
  • Dårlig sirkulasjon (for eksempel at kanylen er satt i en arm med lymfødem)
  • Obstruktiv vena cava (forhøyet venøst trykk kan forårsake lekkasje)
  • Tilleggslidelser som diabetes og stråleskade
  • Overvekt

Cytostatika deles inn i tre grupper etter grad av toksisitet: 

  • ikke vevstoksiske/vevsirriterende
  • vevsirriterende
  • vevstoksiske

De vevstoksiske medikamentene kan forårsake blemmer eller ulcerasjoner tydende på hudnekroser dersom de går ekstravasalt. Hvis ekstravasasjonen forblir ubehandlet, kan den føre til vevsødeleggelse, nekrose, arrdannelse rundt sener, nerver og ledd, infeksjoner, absessdannelser, kontrakturer og i verste fall amputasjon.

Indikasjon

  • Ekstravasasjon av vevstoksiske cytostatika

Mål

  • Begrense omfanget av skadene som oppstår i forbindelse med ekstravasasjon

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017