Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av livmorhalskreft

Ettersom livmorhalskreft i tidlig stadium oftest ikke gir symptomer er regelmessig cytologisk screening av friske kvinner veldig viktig. Man kan da oftest diagnostisere sykdommen i et preinvasivt stadium som kan behandles med konisering.

Ved cytologisk funn av CIN 2–3 (HSIL) skal kvinnen henvises til kolposkopisk undersøkelse med biopsitagning. Ved funn av CIN 1 og ved usikre funn skal celleprøven gjentas og det tas da også en test for HPV. Livmorhalsskreeningen har et konsekvensprogram som bør følges.

Cytologisk prøve

Cytologisk prøve har lav sensitivitet ved invasiv livmorhalskreft (mange falske negative prøver). Derfor kan man ikke stole  på en negativ cytologisk prøve hos kvinner med symptomer som kan være forårsaket av kreft. Ver unormalt utseende livmorhals skal det alltid tas vevsprøve. Ved cytologisk funn av CIN 2–3 (HSIL) skal kvinnen henvises til kolposkopisk undersøkelse med biopsitagning. Ved funn av CIN 1 og ved usikre funn skal celleprøven gjentas og det tas da også en test for HPV. Halvparten av kvinnene som får konstatert livmorhalskreft har aldri tatt en celleprøve. Disse har ofte kreft i avansert stadium med en dårlig prognose (4).

HPV-test

Sensitiviteten av en cytologisk prøve av livmorhals er relativt lav (55–80 %), men spesifisiteten er høy (5). Ved samtidig bruk av cytologisk prøve og HPV-test kan sensitiviteten økes, men spesifisiteten faller betydelig (5). Ved usikre cytologiske funn kan en HPV-test hjelpe med til å identifisere kvinner som skal vurderes med kolposkopi og biopsitagning (6)

Undersøkelse ved unormalt utseende livmorhals

Det skal alltid tas en vevsprøve.

Undersøkelser ved konstatert livmorhalskreft

Tumors utbredelse må kartlegges, dels den lokale utbredelsen og dels forekomst av metastaser.

  • Gynekologisk undersøkelse i full narkose med inspeksjon av skjede og livmorhals etterfulgt av rektovaginal palpasjon for å vurdere innvekst i parametriene.
  • Cystoskopi når det er indikasjon
  • Rektoskopi når det er indikasjon
  • CT toraks, abdomen og bekken
  • Vurdere PET-CT
  • MR-undersøkelse av bekken
  • Vurdere finnålsaspirasjon ved mistanke om metastaser til lymfeknuter i iliaca communis eller paraaortale område.
  • Konisering når det er indikasjon

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse med biopsier fra tumor, klinisk beskrivelse og målsetting av tumor, bedømmelse og beskrivelse av parametrieinfiltrasjon, samt eventuell affeksjon av blære eller rektum. Den gynekologiske undersøkelsen bør gjøres i narkose. Suspekte tumorforandringer i nedre del av skjeden skal dokumenteres med biopsi. Fraksjonert abrasio skal ikke gjøres rutinemessig, bare der biopsier, klinikk og MR gir vesentlig mistanke om utgangspunkt i endometriet.

Sondering av cervikalkanalen er kun orienterende for senere brachyterapi. På dette tidspunkt er det oftest intet poeng å komme opp i uterinhulen, det vil være lettere etter at første del av den eksterne strålebehandlingen er gjennomført. Det er svært viktig å unngå å lage falske kanaler i tumor.

Cystoskopi/rektoskopi

Cystoskopi gjøres bare hvis MR eller klinikk gir mistanke om infiltrasjon av blære med affeksjon av blæreslimhinne.

Rektoskopi gjøres bare hvis MR eller klinikk gir mistanke om infiltrasjon av rektum med affeksjon av rektumslimhinne.

Bildediagnostikk

Bildediagnostisk undersøkelse omfatter MR av bekket som suppleres med CT av toraks, abdomen og bekken. PET-CT kan også være til god hjelp. Bildene må være av god oppløsning. Grove snitt eller for snaut omfang vil være bortkastet ressursbruk.

Ultralyd kan ikke erstatte MR eller CT. Undersøkelsen bør ledes av og bedømmes av radiolog med erfaring innen gynekologisk onkologi.

Bildediagnostikk er avgjørende for behandlingsvalg, får ikke telle med i stadiebestemmelsen, bortsett fra ved funn i toraks.

MR-undersøkelse

Formålet er å kartlegge tumorvevets utbredelse.

  • Ved stadium I vurderes tumorvevets lengde i cervicalkanalens lengderetning samt både den absolutte og den relative invasjonsdybde i veggen av livmorhalsen.
  • Ved lokalavansert livmorhalskreft har MR-undersøkelsen stor betydning for å kartlegge tumors utbredelse samt forekomst og størrelse av lymfeknutemetastaser i bekkenet. Eventuelle metastaser utenfor bekkenet kartlegges best ved CT eller PET-CT. Dette har betydning for å planlegge strålebehandlingen.

CT-undersøkelse

Formålet er å identifisere eventuelle metastaser. Undersøkelsen brukes også for å sjekke avløpet fra nyrene.

  • Ved funn av forstørrede lymfeknuter i iliaca communis området eller para-aortalt, er det relevant å foreta ultralydveiledet finnålsaspirasjon fra disse til cytologisk verifikasjon av metastaser. Verifikasjonen kan også foretas med PET. I disse tilfellene gis det strålebehandling mot et para-aortalt felt, derfor er verifikasjon viktig.

Andre aktuelle undersøkelser og prosedyrer

  • Ultralydveiledet punksjonscytologi fra suspekte lymfeknuter ovenfor promontoriet (iliaca communis og para-aortalt). Ultralyd av lever, eventuelt med punksjon, gjøres ved mulig patologi.
  • Pyelostomi/ureterstent hvis det foreligger ureterobstruksjon. Ved lette grader kan urolog ofte få opp stent via cystoskopi. Ved alvorligere grader er oftest ultralydveiledet perkutan pyelostomi nødvendig løsning. Kan omgjøres til intern stent etter et par dager hvis noe passasje eller straks etter fullført behandling ved god tumorrespons. 

Tumor som inntar store deler av livmorhalsen. 
Tumor på hovedsakelig livmorhalsens fremre leppe og som buker ned i vaginallumen. 

Finnålsaspirasjon

Finnålsaspirasjon anvendes for å verifisere metastase, der bildediagnostikk gir mistanke om metastatisk sykdom. Dette er spesielt viktig ved suspekte lymfeknuter i iliaca communis eller paraaortalt samt ved tegn på fjernmetastaser, da dette har terapeutisk betydning. 

Konisering

Konisering gjøres diagnostisk når biopsier viser tegn på mikroinvasjon og det ikke er synlig kreft. 

Residiv

Utredningen skal først og fremst bekrefte eller avkrefte residivmistanken med tilstrekkelig sikkerhet. Dernest må utredningen gi best mulig kartlegging av utbredelsen av residiv og metastase i tidligere strålebehandlede og ikke-strålebehandlede områder. Residiv skal så vidt mulig bekreftes histologisk eller cytologisk. Det skal minimum foreligge dokumentasjon av status i bekken, paraaortalt og lunge før residivbehandling påbegynnes. Nyrefunksjon og avløpsforhold fra nyrene skal være kartlagt.

Det gjøres:

  • CT toraks, abdomen og bekken
  • MR bekken

Andre aktuelle undersøkelser kan være:

  • ultralyd lever
  • skjelettscintigrafi (sjelden aktuelt)
  • PET-CT

MR er bedre enn CT til å skille tumorresidiv fra strålefibrose. Ved utredning av skjelettsmerter er MR å foretrekke. Planlegges det kurativt rettet kirurgi for et bekkenresidiv, må samtidig metastaser til andre regioner utelukkes med best mulig sikkerhet. De viktigste lokalisasjoner er metastaser i retroperitoneale lymfeknuter, lever og lunger. 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019