Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Behandling av livmorhalskreft

Primærbehandling

Valg av behandlingsmetode avhenger av sykdommens utbredelse (stadium). I dag brukes ulike behandlingsmetoder.

Stadium Ia

Konisering er en behandlingsmetode som benyttes ved stadium Ia1. Ved denne operasjonen fjernes en liten bit av livmorhalsen. Konisering gjøres ved CIN 2-3. I tillegg gjøres diagnostisk konisering der biopsier viser mikroinvasjon og det ikke er synlig kreft. Ved ønske om å bevare fertilitet er konisering tilstrekkelig behandling ved stadium Ia1. Når det det ikke foreligger fertilitetsønske kan etterfølgende enkel hysterektomi vurderes.

Tradisjonell behandling ved stadium Ia2 er radikal hysterektomi med bekkenglandeltoalett. Hos kvinner som ønsker å bevare sin fertilitet vil radikal trakelektomi med bekkenglandeltoalett også være tilstrekkelig behandling. Disse prosedyrene kan gjennomføres ved åpen kirurgi eller ved minimalt invasiv kirurgi, som laparoskopi eller robotkirurgi.

Stadium Ib1

Tradisjonell behandling er radikal hysterektomi med bekkenglandeltoalett. Det anbefales å anvende nervesparende kirurgi hvor dette er mulig.

Kvinner med stadium Ib1 hvor tumoren er mindre enn 2 cm, kan også vurderes for fertilitetsbevarende kirurgi som beskrevet over.

Etterbehandling ved stadium I

Pasienter med positive lymfeknuter, ufrie marginer eller parametrieinfiltrasjon får etterbehandling med stråleterapi mot bekkenet for å redusere risikoen for tilbakefall. Strålebehandling er også anbefalt for pasienter med negative lymfeknuter med visse patologiske risikofaktorer inkludert dyp innvekst i cervicale stroma, stor svulst størrelse og tumorinvasjon i kar og lymfebaner (LVSI) (9-11). For postoperativ vurdering av risiko for tilbakefall, er Sedlis kriterier mye brukt internasjonalt. Disse er basert på et stort studie utført av den amerikanske forskningsorganisasjonen GOG og har blitt validert gjentatte ganger.

Sedlis kriterier for postoperativ strålebehandling

Invasjon i kar/lymfebaner
Dybde på stroma invasjon
Tumor størelse
Ja
Ytre 1/3
Alle
 Ja  Midtre 1/3
≥ 2 cm
 Ja  Indre 1/3
≥ 5 cm
Nei
Midtre eller ytre
≥ 4 cm

  • Ved invasjon til ytre 1/3 av livmorhalsens stroma vil de fleste få postoperativ strålebehandling.
  • Med god MR diagnostikk kan man unngå primær kirurgi til disse pasientene.
  • Tumor størrelse og dybde på stromainvasjon er de sterkeste prognostiske faktorer av de 3 som Sedlis anvendte.

En norsk evalueringsstudie viste at tumorstørrelse ≥ 2 cm med samtidig invasjon til ytre 1/3 av livmorhalsens stroma var en brukbar preoperativ indikator for seleksjon mellom kirurgi og strålebehandling.

Stråleterapi som primær behandling ved stadium Ia2-Ib1

Stråleterapi kan også gis hvor operasjon frarådes på grunn av høy alder, tilleggslidelser eller av annen årsak.

Stadium Ib2- IIa

Som for stadium Ib2 kan man vurdere radikal hysterektomi med bekkenglandeltoalett eller full strålebehandling med samtidig kjemoterapi. Velges primær kirurgi vil tumors størrelse, invasjonsdybden og innvekst i kar-lymfebaner indikere eventuell postoperativ strålebehandling. Fordelen ved kirurgi er at eggstokkene eventuelt kan spares og flyttes utenfor strålefeltet

Ved store tumores vil det oftest være indikasjon for å gi postoperativ stråleterapi. Det må derfor vurderes å gi full stråleterapi med kjemoterapi i stedet for kirurgisk behandling. En alternativ behandling kan være å gi kjemoterapi etterfulgt av operasjon. Dette er en eksperimentell behandling som inngår i en europeisk studie (EORTC 55994). Etter 3 cytostatikakurer utføres radikal hysterektomi med bekkenglandeltoilette. Det kan bli aktuelt med påfølgende stråleterapi avhengig av operasjonsresultat.

Stadium IIb-IVa

Full strålebehandling med samtidig kjemoterapi er den vanligste behandlingsformen. Det gis Cisplatin® en dag per uke under strålebehandlingen. Cisplatin® behandlingen øker effekten av strålebehandlingen.

Strålebehandling gis som en kombinasjon av ekstern stråling og brachyterapi.

Som prinsipp skal det gis tumoricid dose til all tumorvev. Det anvendes 3D doseplanlegging for å få til dette. Det gis boost til lymfeknutemetastaser på bekkenveggene om størrelsen av disse overstiger 1 cm. I tilfelle av metastaser til lymfeknuter i iliaca communis eller det para-aortale området, gis det i tillegg bestråling mot et para-aortalt felt.

Stadium IVb

Disse pasienter behandles individuelt. Vanligvis begynner behandlingen med systemisk kjemoterapi etterfulgt av individualisert stråleterapi.

Behandling av neuroendokrin livmorhalskreft 

Disse er ofte småcellet, men det finnes også tilfeller med storcellet plateepitelkarsinom og adenokarsinom. Dette er en svært aggressiv tumorformer som ofte metastaserer tidlig. Residiver er vanlige. Behandlingsprinsippene følger de som gjelder for de vanlige typer, men det bør i tillegg gis cellegift med Cisplatin® og Etoposid® (EP-kur).

Behandling av livmorhalskreft under graviditet

Prinsippene for behandling av livmorhalskreft under graviditet er de samme som hos ikke-gravide. Konisering kan foretas under graviditet ved stadium Ia1 og Ia 2.

Ved konstatert livmorhalskreft i siste del av graviditeten kan det være aktuelt å vente i noen uker med forløsning. Man vil da forløse med sectio straks barnet anses å kunne overleve uten for stor risiko for morbiditet. Kjemoterapi med Cisplatin® og paklitaxel kan gis etter 14. graviditetsuke og anses i dag som noenlunde trygt med relativ liten risiko for fosteret. Slik kan fostret oppnå tilstrekkelig maturitet til å kunne overleve etter forløsning uten for høy morbiditet.

Gjenværende tumor i livmorhals etter avsluttet strålebehandling

Ved gjenværende tumor i livmorhals mer enn tre måneder etter avsluttet strålebehandling overveies kirurgi hvis det ikke er spredning utenfor livmorhalsen. Radikal hysterektomi vil da være en mulighet.

Residivbehandling

  • Bekkenresidiv etter radikal hysterektomi der det ikke er gitt strålebehandling: Behandles med stråling. Det gis ekstern strålebehandling som eventuelt suppleres med brakyterapi.
  • Residiv i livmor etter full strålebehandling: Ved lokalisert residiv i livmor uten metastaser til andre lokalisasjoner foretas bekkeneksenterasjon hvis pasienten vurderes til å tåle dette og er motivert for et så stort inngrep.
  • Residiv på bekkenveggen i strålebehandlet område: Ved små residiver (< 5 cm i diameter) uten metastaser til andre lokalisasjoner kan operasjon med reseksjon av affiserte strukturer på bekkenveggen overveies. Oftest vil det medføre full bekkeneksenterasjon. Dette er en omfattende operasjon som krever at pasienten er i god form og motivert for dette.
  • Residiv i paraaortale glandler: Hvis pasienten ikke tidligere har fått strålebehandling i dette området, vil man oftest gi strålebehandling. Ved store metastaser kan det være aktuelt med kirurgisk behandling og/eller kjemoterapi før stråling.
  • Lungemetastaser: Ved solitære lungemetastaser er behandlingen primært operasjon. Stereotaktisk strålebehandling kan vurderes som alternativ. Ved multiple lungemetastaser vil behandlingen oftest være kjemoterapi. 
  • Hjernemetastase: Ved solitær metastase kan det være aktuelt å foreta kirurgisk ekstirpasjon etterfulgt av stråling. Stereotaktisk strålebehandling bør vurderes som alternativ. Ved multiple metastaser gis palliativ rettet stråling.
  • Multiple lokalisasjoner: Ved multiple metastaser i flere lokalisasjoner vil kjemoterapi være å foretrekke.

Det er forholdsvis lave responsrater ved kjemoterapi av tumor i strålebehandlet vev. Fordeler og ulemper ved kjemoterapi må veies nøye opp mot hverandre.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019