Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk ved eggstokk- og egglederkreft

Primær utredning av kvinner med bekkentumor omfatter:

  • Anamnese: Viktig med fokus på naturlige funksjoner, økende bukomfang, menstruasjonsstatus, smerter, tidligere operasjoner.
  • Gynekologisk undersøkelse, med fokus på mobilitet
  • Supplerende undersøkelser:
    • Måling av s-CA125, s-CEA, HE4. Hos yngre kvinner med eggstokktumor bør det også tas s-AFP og s-HCG.
    • Vaginal/abdominal ultralyd
    • CT abdomen/pelvis for å kartlegge sykdommens omfang.
    • beregning av malignitetesrisiko (Risk of Malingnancy Index score). RMI er en risikoindeks for malignitet basert på ultralydfunn (U), serum CA125, menopausestatus (M). Ved score over 200 må man mistenke eggstokkreft. Verdien av malignitetssrisiko (RMI-score) er ukjent ikke-epitelial eggstokkreft.

Ultralydundersøkelse

  • Ikke-epiteliale tumorer er ofte mer solide enn epiteliale eggstokktumorer.
  • Forskjellige ultralydkriterier har blitt foreslått for å bedre skille mellom benigne og maligne funn.
  • Ved en overveiende solid bekkentumor hos en yngre kvinne mistenker man primært en germinalcelletumor.
  • Ved en overveiende solid bekkentumor hos en eldre kvinne mistenker man en ikke-epitelial eggstokktumor, sarkom eller metastase.

RMI-score

Utregning av RMI : RMI = U x M x CA 125

U : Ultralydkriterium
M : Menopausal status
Multiokulær cyste 1 Premenopausal  M = 1 
Solide områder
1
Postmenopausal  M = 3
Bilaterale lesjoner
1
Ascites
1  
Intraabdominale metastaser 1

 

Ved RMI-score < 200 er sannsynligheten for at tumor representerer kreft relativ beskjeden, og pasienten kan opereres på en vanlig gynokologisk avdeling. RMI-score har kun cirka 50 % sensitivitet for å forutsi eggstokkreft i stadium I.  

Ved RMI-score på ≥ 200 er det stor sannsynlighet for at tumor representerer kreft. Det er vesentlig å kartlegge tumors utbredelse best mulig preoperativt. Properativt bør man også vurdere om en bekkentumor representerer epitelial eggstokkreft, ikke-epitelial eggstokkreft, en metastase eller eventuelt et sarkom.

Adnex modellen  (The assessment of different neoplasi in the adnexa)

Adnex modellen er en annen strategi for å differensiere mellom benigne og maligne ovarialtumores. Publiserte forskningsdata når det gjelder modellen har så langt vist lovende resultat.

Tumorens størrelse

Tumorens størrelse er viktig. Om en kompleks cystisk tumor er mer enn 8-10 cm i diameter er sannynligheten for kreft stor, hvis ikke pasienten har tatt klomifen eller andre stoffer for å indusere eggløsning. Hos premenopausale pasienter er en 2 månders observasjonsperiode rimelig, forutsatt at tumoren klinisk ikke er suspekt (det vil si skal være cystisk, mobil, ensidig og uten septa eller eksresenser). Øker tumoren i størrelse og kompleksitet må man mistenke kreft. Hos postmenopausale kvinner med enkelte cyster, 8-10 cm eller mindre, uten septa eller ekskresenser og med normal CA125- serieverdi, er observasjon akseptabelt.

Premenopausale kvinner hvis lesjoner er klinisk suspekte (det vil si komplekse cyster med solide områder, tykk septa eller ekskresenser på ultralyd) bør opereres med eksplorativ laparatomi.

Eggstokkreft

Ikke-epitelial eggstokkreft 

Forhøyet s-AFP tyder på plommesekktumor (endodermal sinus tumor), mens forhøyet s-HCG tyder på HCG-produserende tumor med mindre kvinnen er gravid. Ved prematur menarche mistenker man juvenil granulosacelletumor. Ved plutselig innsettende hirsiuisme mistenker man Sertoli-Leydigcelletumor (androblastom).

Ved mulighet for sarkom er det viktig å ivareta de kirurgiske prinsippene som gjelder for sarkomkirurgi.

Ved metastatisk sykdom må muligheten for metastase fra annen type kreft overveies, primært gastrointestinalkreft. Måling av s-CEA kan være en hjelp. Det kan foretas ultralydveiledet biopsi til histologisk undersøkelse.

Radiumhospitalet anbefaler ikke preoperativ biopsi fra en velavgrenset tumor da dette kan forårsake spredning av en ellers lokalisert tumor.  

Borderline eggstokkreft

Dette er overveiende unge kvinner med cystiske tumorer der differensialdiagnosen står mellom en helt benign cyste, en borderline tumor eller en invasiv epitelial tumor. Hos en vesentlig del av kvinnene med borderline eggstokktumor vil diagnosen først bli stilt ved histologisk undersøkelse av en formodet helt benign cyste.

Borderline tumorer er vanligvis unilokulære, cystiske, eventuelt med ekskresenser på kapselens innside. Det kan ikke forventes at RMI-score identifiserer borderline tumorer. Ved multilokulære cyster eller større solide områder mistenker man invasiv epitelial tumor.

Egglederkreft

Kreft i eggleder i tidlig stadium kan presentere seg som en sactosalpinx og vil da vises som en cystisk tumor på ultralyd. I enkelte tilfeller kan kreftceller fra eggleder ses i en cytologisk prøve fra livmorhals. Ved funn av adenokarsinomceller i en cervixcytologisk prøve der man ikke finner kreft i livmorhals eller i livmor, må man mistenke kreft i eggleder eller eggstokk. Kreft i eggleder gir ofte lymfeknutemetastaser på et tidlig tidspunkt. Hos noen pasienter er lymfeknutemetastaser i lyske, retroperitoneum, mediastinum eller supraclaviculært det første og eneste funnet.

Metastatisk sykdom

Ved metastatisk sykdom må man overveie muligheten for metastase fra annen type kreft, primært gastrointestinalkreft. Måling av s-CEA kan være nyttig. Forhøyet s-CA125 er ikke spesifikt for eggstokk eller eggleder. Lett til moderat forhøyelse kan ses ved benigne tilstander, samt ved peritoneale metastaser fra annen kreft. Ved forhøyet CEA anbefales det å beregne forholdet mellom CA125 og CEA. Ved en CA125:CEA ratio på lavere enn 25 anbefales gastroskopi og koloskopi, samt mammografi. Ultralydveiledet biopsi til histologisk undersøkelse er klart anbefalt.

Oslo Universitetssykehus anbefaler ikke preoperativ biopsi fra en velavgrenset tumor da dette kan forårsake spredning av en ellers lokalisert tumor. 

Utredning ved mistanke om residiv

Ved klinisk mistanke om residiv samt ved økende s-CA 125 uten klinisk påvisbar tumor, anbefales det:

  • CT av thoraks, abdomen og bekken.
  • Ved ascites: diagnostisk punksjon til cytologisk undersøkelse. 
  • Eventuelt å verifisere et residiv ved cytologi eller histologi før ny behandling innledes.

s-CA 125

Måling av s-CA125 anvendes vanligvis i oppfølgningen.

Det kan forekomme tilfeldige variasjoner på +/- 70 % uten at dette har betydning. Gynecologic Cancer Intergroup GCIG har vedtatt at det må foreligge en økning på minst 100% for å definere progresjon. Fra normal verdi må det skje en økning til 70 IE eller mer før økningen er diagnostisk.

Det er ikke blitt påvist at tidlig behandling av residiv medfører en bedring av prognosen sammenliknet med å vente til eventuelle symptomer oppstår.  

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2018