Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av føflekkreft

Den dramatiske økningen i antall tilfeller av føflekkreft har ført til en økt bevissthet i befolkningen om sammenhengen mellom soling og føflekkreft. Personer med mistenkelige føflekker oppsøker lege tidligere i dag enn før.

Det skal alltid gjøres en grundig anamnese, adekvat klinisk undersøkelse og eventuelt dermatoskopi. Ved undersøkelse av suspekte hudlesjoner vil en systematisk tilnærming være nyttig.

Malign føflekk som er asymmetrisk, har ujevn kant og ujevn farge. Klikk for større bilde.

ABCDE-regelen kan være et godt hjelpemiddel:
  • A - Asymmetri
  • B - Begrensning
    • Disse føflekkene har ofte en ujevn (uskarp, uregelmessig) kant.
  • C - Culør
    • Fargen er ujevn og ofte med sorte partier.
  • D - Diameter
    • Føflekkene er ofte 6 millimeter eller større.
  • E - Elevasjon

National Institute of Health deler medfødte føflekker inn etter størrelse:

  • små nevi < 1,5 cm
  • mellomstore nevi 1,5–20 cm
  • kjempenevi > 20 cm

Føflekker kan beskrives som atypiske basert på kliniske og/eller histologiske kriterier. En klinisk atypisk føflekk:

  • er minst 5 mm stor
  • er asymmetrisk
  • har uregelmessig, ofte diffus avgrensning og fargevariasjon

Det bør kun gjøres eksisjon av en atypisk føflekk dersom det foreligger mistanke om malignitet. Har pasienten en atypisk føflekk eller har et nært familiemedlem med føflekkreft skal han/hun henvises hudlege for informasjon, opplæring og oppfølging.

Den endelige diagnosen baseres på histopatologiske undersøkelser av lesjonen. I de tilfeller der tumor er lokalisert i ansiktet hos eldre, svekkede individer eller ved mistanke om malignitetsutvikling i en liten del av en stor lesjon, kan det være aktuelt med en begrenset biopsi til histologisk diagnostikk.

Eksisjonsbiopsi av pigmenterte lesjoner, der utviklingen av malignt melanom ikke kan utelukkes, kan utføres av allmennlege eller hudlege. Eksisjonsbiopsi av en melanomsuspekt hudlesjon skal gjøres ved at hele tumor fjernes med en båtformet incisjon 2–5 mm ut i normal hud og med en pute av subdermalt fett. Ved spesielt store lesjoner eller beliggenhet på kosmetisk utsatte steder, som i ansiktet, bør eksisjonen foretas av kirurg/plastikkirurg. Tangentielle (horisontale) biopsier frarådes fordi angivelse av tumortykkelse (ad modum Breslow) da ikke er mulig.

En histologisk vurdering skal beskrive følgende punkter:

  1. Histologisk type, invasiv eller in situ, vekstfase
  2. Tumortykkelse, ved invasjon (Breslow), i tiendedels mm
  3. Infiltrasjonsdybde (Clark’s nivå 1–5)
  4. Ulcerasjon (påvist/ikke påvist)
  5. Mitosetall (omregnet til mitoser/mm2)
  6. Andre faktorer (karinnvekst, lymfocyttinfiltrasjon, andre)
  7. Reseksjonsrender
  8. Lymfeknutestatus (dersom aktuelt)

Anbefalte hudmarginer ved utvidet eksisjon:
Type melanom/Breslow tykkelse Eksisjonsbredde (in vivo)
In situ/Lentigo maligna 0,5 cm
≤ 1 mm
1 cm
1 - 2 mm 1 cm
2 - 4 mm  2 cm
> 4 mm/Desmoplastisk   2 - 3 cm

Sentinel node (vaktpostlymfeknute) er en diagnostisk og prognostisk prosedyre der man leter etter lymfeknuten(e) som drenerer området der melanomet sitter. Prosedyren er aktuell hos pasienter med hudmelanomer med tykkelse mellom 0.8–4 mm. Man injiserer isotop eller blåfarge intradermalt rundt melanomet. Operativt leter man så etter blåfargede lymfekar/ knuter og bruker Geigerteller/ γ-sonde. Den knuten som er radioaktiv (vaktpostlymfeknuten) fjernes så operativt. I 2017 ble det publisert en stor studie der man så på nytten av å utføre lymfeglandeltoilette dersom man fant spredning til sentinel node, MSLT-II studien. Resultatene der viser ingen  økt overlevelse ved å utføre lymfeglandeltoilette ved positiv SN. Denne pasientgruppen kan oppleve flere komplikasjoner som følge av en slik operasjon (bl.a. hevelser, lymfødem og smerter) og man mener derfor i dag at god klinisk og radiologisk oppfølging vil gi like god overlevelse og bedre livskvalitet for pasientene (44).
 
Ved mistanke om føflekkreft i slimhinner i hode-halsregionen skal kliniske undersøkelser suppleres med:
  • CT/MR skallebasis/jugulum
  • CT toraks
  • ultralyd lever
  • blodstatus

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2018