Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av føflekkreft

Føflekkreft er relativt lite påvirkelig av nåværende cytostatika (20). Adjuvant behandling med cytostatika har ikke vist noen effekt på overlevelse og er ikke etablert behandling for pasienter med føflekkreft (21). Utenom kontrollerte kliniske forsøk er det kun aktuelt å tilby cytostatika til pasienter med metastaser som ikke kan fjernes kirurgisk eller som bør strålebehandles. Det er ikke vist i noen studier at cytostatika kan gi forlenget overlevelse. De fleste objektive remisjoner varer vanligvis bare noen måneder. Noen pasienter (3-5 %) kan imidlertid respondere godt med langvarige remisjoner.

Dakarbazin (DTIC) er det mest brukte cytostatikum ved disseminert sykdom og gir objektive remisjoner hos 10-20 % av pasientene (22). DTIC gis intravenøst en gang hver 3. uke. Behandlingen gir realtivt lite bivirkninger. Dersom det ikke oppnås effekt etter 2-3 kurer bør behandlingen avbrytes. Ved samtidige hjernemetastaser kan Temodal® vurderes, da dette sannsynligvis penetrerer blod-hjernebarrieren bedre (14). Temodal® tas som tabletter en gang daglig i 5 dager hver 4. uke. Effekten er som ved DTIC (23).

Ved manglende effekt av DTIC eller Temodal® kan eventuelt andre cytostatika vurderes dersom det ikke er aktuelt med BRAF hemmer eller immunterapi. Carboplatin® /Docetaxel® kan gis intravenøst hver 3 uke, men gir mer bivirkninger og ikke bedre effekt enn DTIC. Vinblastin gis intravenøst en gang pr uke og cirka 7-10 % av pasientene har effekt av behandlingen. Det samme gjelder Docetaxel® (intravenøst ukentlig) og Lomustin® (CCNU) som tas som tabletter en gang hver 6. uke.

Ved inoperable lokale residiv i slimhinner og/eller systemisk sykdom i slimhinner er det aktuelt å forsøke cytostatikabehandling. Regimene er de samme som for føflekkreft i hud.

Immunterapi

Føflekkreft er en immunogen tumor som er godt egnet for immunterapi (24). Det er påvist tumorspesifikke cytotoksiske T-celler (CTL) i metastaser fra føflekkreft og det er påvist immunrespons mot melanomassosierte antigener i serum.

Interferon alfa har vært forsøkt ved metastatisk føflekkreft, men responsraten var lav (25). Immunstimulerende behandling med Interleukin-2 i kombinasjon med cytostatika har også vært forsøkt, men effekten er ikke bedre enn med DTIC alene og behandlingen gir betydelige bivirkninger (26).

Adjuvant behandling etter lymfeknutedisseksjon eller gitt til pasienter med tykke melanom viser forlenget sykdomsfritt intervall hos noen pasienter uten at overlevelsen forlenges. Behandlingen er langvarig, gir ofte betydelige bivirkninger og er ikke standardbehandling (25).

Ipilimumab (Yervoy®)  er et humant monoklonalt antistoff mot CTLA4 (cytotoksisk T-lymfocytt antigen-4). Ipilimumab fører til økt T-celle aktivering og dermed immunresponsen mot kreftceller. Ipilimumab har i studier vist økt median overlevelse med 2 måneder (15, 16). Noen pasienter (cirka 15 %) blir langtidsoverlevere. Behandlingen består av 4 kurer som gis med 3 ukers mellomrom. Responsen på ipilimumab kommer sent, ofte etter avsluttet behandling. Det er også vanlig med en forbigående progresjon av sykdommen (pseudoprogresjon) før eventuell respons. Ipilimumab bør derfor  vanligvis ikke brukes til pasienter med raskt progredierende sykdom, redusert almentilstand og/eller stort tumorvolum. Bivirkningene kan være alvorlige med autoimmun kolitt, dermatitt, hepatitt og hypofysitt som de mest vanlige. Det er svært viktig at pasienten rapporterer eventuelle bivirkninger raskt til avdelinger som har erfaring med behandling av slike bivirkninger.  Medikamentet er godkjent av FDA (US Food and Drug Administration) og EMA (European Medicine Agency) for behandling av  føflekkreft med metastaser. Ipilimumab er imidlertid så kostbart at sykehusene  i Norge ikke har anledning til å bruke dette uten ekstra bevilninger. I Norge gis (per september 2014) ipilimumab i en nasjonal fase 4 studie (IPI-4 studien).

En annen naturlig hemmer av T-celle aktivering er PD-1 (programmed death-1). Studier med antistoffer mot PD-1 viser lovende resultater (26) og forventes å bli godkjent innen kort tid. Kombinasjonsbehandling med ipilimumab og Nivolumab® (PD-1 antistoff) testes i en fase III studie etter lovende resultat i en fase I studie (27).

Signalhemmere (Targeted therapy)

Oppdagelsen av mutasjon i genet som koder for serine-threonine protein kinase, BRAF V600E mutasjon, i mange melanomer gir en mulighet for ”targeted therapy” (36). BRAF mutasjon kan påvises i melanomceller hos ca 50 % av pasientene med føflekkreft i hud og hos cirka 10 % av pasientene med føflekkreft i slimhinner. BRAF inhibitorer (Zelboraf ®og Tafinlar®) virker på melanomceller hos cirka 50 % av pasientene som har denne mutasjonen i tumor (37). BRAF hemmere har også effekt på hjernemetastaser.

Både Zelboraf® og Tafinlar® gis som tabletter 2 ganger daglig. En eventuell behandlingseffekt er vanligvis raskt innsettende og med betydelig skrumping av tumor og bedring av symptomer. Varigheten av respons er imidlertid ikke sjelden relativt kortvarig (6-8 måneder) (38). Etter en pause  i behandlingen kan noen pasienter få ny effekt av BRAF hemmer ved rebehandling. De vanligste bivirkninger er diare, tørr hud, kløe, utslett, alopeci, fotosensitivitet (som kan være svært uttalt), trøtthet, betydelig ledd- og muskelsmerter og utvikling av keratoakantom og plateepitelkarsinom. Tafinlar® har noe mindre fotosensitivitet enn Zelboraf®, men gir ofte febrilia og hyperkeratose. Det kan i noen tilfelle være aktuelt å seponere behandlingen på grunn av bivirkninger. Dette dersom symptomatisk behandling, dosereduksjon eller en behandlingspause ikke hjelper. Dosereduksjon mer enn 50 % anbefales ikke.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017