Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Spredningsmønster for føflekkreft

Hos 2/3 av pasientene er de første metastasene lokoregionale og 1/3 vil ha direkte fjernmetastaser.

  • Lokalt residiv – residiv i eller under arret etter primæroperasjon.
  • In-transit-metastaser – metastaser som oppstår langs lymfebanen mellom primærtumor > 2 cm fra arret og de regionale lymfeknutene.
  • Satellitter – ny tumor innenfor en radius på 2 cm fra arret etter fjerning av primærtumor. Satellitter kan være forårsaket av rester fra primærtumor.

Satellitter og in-transit-metastaser bør gi mistanke om fjernmetastaser.

Føflekkreft kan spre seg til nesten alle kroppens organer. 1/3 av pasientene får fjernspredning uten forutgående spredning til regionale glandler. Føflekkreft kan spre seg både hematogent og lymfogent.

De vanligste spredningslokalisasjonene er hud, underhud, lymfeknuter, lunger, lever, skjelett og hjerne. De første metastasene kommer oftest i hud eller lymfeknuter, men metastaser til lunge, lever og hjerne er de vanligste årsakene til død hos pasienter med langtkommen føflekkreft.

Spredning til lever, lunger, hjerne og underhud er også vanlig ved føflekkreft i slimhinnene. Lokal utbredelse kan være uttalt, med bendestruksjon og vekst inn i bihuler. Lokale residiver er meget vanlig. 10–23 % har lymfeknutemetastaser ved diagnosetidspunket og opptil 25 % vil utvikle lymfeknutemetastaser i sykdomsforløpet. Det forekommer hyppigere lymfeknutemetastaser ved føflekkreft i munnhule enn i nese og bihuler. 5–10 % av disse pasientene har fjernmetastaser ved diagnosetidspunktet.

Spredning av melanom i øyet skjer nesten alltid hematogent, da øyet mangler egen lymfedrenasje. Hos > 90 % av disse pasientene er levermetastaser første tegn på disseminert sykdom (11).

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016