Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Prognose for føflekkreft

Dødeligheten er lav sammenlignet med andre kreftformer, men har økt de siste tiårene. Etter fjerning av primærtumor er over 80 % av alle som opereres for føflekkreft helbredet, men prognosen er avhengig av om sykdommen er lokalisert, regional eller metastatisk ved diagnosetidspunktet.

Ved lokalisert sykdom er føflekkens tykkelse den viktigste prognostiske faktor. Når det gjelder lokalisert føflekkreft har prognosen bedret seg betydelig de siste årene. 5-årsoverlevelsen har økt fra cirka 65 % til 90 % (1). Prognoseforbedringen skyldes først og fremst tidligere diagnose. Ved regional og metastatisk sykdom har overlevelsen endret seg lite (1).

In-transit-metastaser og satellitter bør gi mistanke om fjernmetastaser og er forbundet med dårligere prognose. Ved in-transit-metastaser og satellitter er forventet 5-årsoverlevelse 50 % uten samtidige lymfeknutemetastaser og 30 % med samtidige lymfeknutemetastaser.

Prognosen ved lymfeknutemetastaser avhenger av hvor mange lymfeknuter som inneholder tumorvev. Hos pasienter som har spredning til kun en av lymfeknutene er 10-årsoverlevelsen nesten 50 % etter lymfeknutedisseksjon. Dersom det er spredning til 2–4 lymfeknuter er prognosen mer alvorlig og 10-årsoverlevelsen er 20–30 % etter inngrepet (9).

Eldre har dårligere prognose enn yngre, og menn har dårligere prognose enn kvinner.

Føflekkens lokalisasjon er også av betydning. Prognosen er for eksempel best for føflekkreft lokalisert til ansikt, hals og underekstremitet. For føflekkreft lokalisert til fot, hånd og subungualt (under neglene) er prognosen dårligst.

Ved sykdom i øyet er mortaliteten 30–50 % avhengig av tumors størrelse og lokalisasjon (11).

 

 

5-års relativ overlevelse for pasienter med føflekkreft (hud), i prosent etter diagnoseperiode 1974–2013

Kilde: Kreftregisteret

 

Prognostiske faktorer ved føflekkreft  i hud

  • Vertikal tykkelse av primærtumor. Breslowstykkelsen er det viktigste prognostiske parameter så fremt det ikke foreligger metastaser på diagnosetidpunktet.
  • Ulcerasjon. Prognosen er dårligere ved ulcerasjon (9,10).
  • Mitosetall. Tumorcellenes proliferasjon målt ved mitosetall er en selvstendig prognostisk faktor for de aller tynneste melanomene. Tilstedeværelse av > 1 mitose / mm² predikerer dårligere prognose.
  • Regional og metastatisk sykdom. Dersom det foreligger metastaser til regionale lymfeknuter vil dette føre til betraktelig fall i 5 års overlevelsen. Antall metastatiske glandler betyr mye for prognosen. Ved fjernmetastaser reduseres sjansen for overlevelse til < 10 %. Prognosen er best ved metastaser til hud, underhud, lymfeknuter og lunge og dårligst ved spredning til hjerne og lever.

Prognostiske faktorer ved føflekkreft slimhinne

  • Tumortykkelse. Dette er en pålitelig prognostisk indikator. Lesjoner med tykkelse < 0,75 mm metastaserer sjelden. Lesjoner med tykkelse > 5 mm har svært dårlig prognose.
  • Karinfiltrasjon. Dette er en signifikant prognostisk faktor og predikerer lokalt residiv, regionale metastaser og fjernmetastaser, samt sykdomsfri overlevelse.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016