Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Årsaker til føflekkreft

Familiær disposisjon

5–10 % av alle tilfellene har en familiær disposisjon. For at definisjonen "melanomfamilie" kan brukes, kreves som regel 2 førstegrads slektninger eller minst 3 familiemedlemmer med føflekkreft.

Personer med opphoping av føflekkreft i familien bør henvises for genetisk vurdering. Dette gjelder også personer med to slektninger med føflekkreft og en av disse har hatt to eller flere melanomer. Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og føflekkreft blant nære slektninger, eventuelt hos en og samme person, bør også tilbys genetisk vurdering.

Personer med økt risiko for føflekkreft tilbys oppfølging. Målet er tidlig diagnostikk og behandling, noe som antas å bedre prognosen.

Medfødte føflekker

Cirka 1 % av alle nyfødte har føflekker (nevi) og de fleste av føflekkene er små. Det er en økt malignitetsutvikling i forbindelse med store medfødte føflekker (kjempenevi). Det kan ikke med sikkerhet påvises økt risiko for utvikling av føflekkreft i små og mellomstore føflekker (4).

Atypisk føflekk/dysplastisk nevussyndrom 

Familiær forekomst av atypiske føflekker kategoriseres som atypisk nevussyndrom (ANS). National Institute of Health definerer ANS som:

  • forekomst av føflekkreft hos en eller flere første eller andre grads familiemedlemmer
  • høyt antall føflekker, helst > 50, inkludert atypiske føflekker
  • føflekker som tilfredsstiller krav til histologisk atypi

Atypiske føflekker gir økt risiko for utvikling av føflekkreft. Den største risikoen er funn av atypiske føflekker hos personer fra familier med to eller flere medlemmer som har hatt føflekkreft. Hvorvidt isolerte atypiske føflekker kan regnes som potensielle forstadier til føflekkreft, eller om dette er indikasjonslesjoner for en hudtype som lettere utvikler atypiske føflekker og føflekkreft, er uavklart.

 

Solstråler på hud kan, i tillegg til mange nyttige effekter
som vitamin D-syntese, brunhet og velvære, gi DNA-skade
i celler som deler seg, og over tid føre til kreftutvikling.

UVA-/UVB-stråling

Epidemiologiske studier gir holdepunkter for at sollys er av betydning for utvikling av føflekkreft. Studiene dokumenterer en høyere forekomst av krefttypen innen samme populasjoner med fallende breddegrad.

Det er rapportert økt forekomst av føflekkreft hos deler av befolkningen som jobber innendørs og reiser til sydlige destinasjoner, forhold som medfører intermitterende, sterk UV-stråleeksponering.

Solkrem har vist seg å redusere:

  • DNA-skader i huden etter eksposisjon for UV-lys
  • UV-indusert immunsuppresjon
  • utvikling av føflekker (Den sterkeste isolerte risikofaktor for utvikling av føflekkreft.)
  • aldersforandringer i huden
  • forekomst av aktiniske keratoser og plateepitelkarsinom

Det er også  vitenskapelig belegg for at regelmessig bruk av solkrem reduserer risikoen for å utvikle føflekkreft. Kreftforeningen og Norsk Melanomgruppe anbefaler bruk av solkrem (med minst solfaktor 15) dersom fysisk beskyttelse ikke er mulig.

Risikofaktorer

  • Det er ikke full enighet om risiko ved bruk av solarium, men på bakgrunn av de kjente skadene UV-stråler forårsaker i huden og konklusjoner fra forskjellige studier på området, fraråder Norsk Melanomgruppe bruken av solarier. De anbefaler spesiell varsomhet for personer under 18 år, da eksposisjon for UV-stråler i barneår sannsynligvis er av spesiell betydning. IARC publiserte i 2007 en oversiktsartikkel som konkluderer med at risikoen for føflekkreft øker med 75 % for personer som benytter solarium før 35 års alder (19). I 2012 ble det innført 18-års grense for å ta solarium i Norge. I tillegg må alle solstudioer være betjent med kompetent personale fra 1. januar 2014.  
  • Et stort antall godartede føflekker utgjør en risikofaktor for å utvikle føflekkreft. (8)
  • I en rekke studier assosieres forekomsten av føflekkreft med bruken av kjemikalier, for eksempel arsenikk og polyvinylklorid (5).

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016