Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kognitiv fungering og livskvalitet

Hos pasienter med hjernetumorer er det tre hovedfaktorer som kan påvirke kognitiv fungering og livskvalitet:

  • Type tumor
  • Størrelse
  • Beliggenhet

Etter operasjon for hjernetumor har pasientene behov for oppfølging i ulik grad. Det anbefales at pasientene får tilbud om oppfølging minimum 3 og 12 måneder etter operasjon, for å kunne fange opp tilkomne endringer. Fokus bør da være på endringer fra tidligere fungering (før tumor gjorde seg gjeldende) på alle områder som kan virke inn på deres livskvalitet. I samtale må det spørres om kognitive og psykiske endringer, da pasientene ofte ikke rapporterer om dette spontant.

Pasientene bør tilbys nevropsykologisk utredning før de går tilbake til sitt arbeid. Dette for å kunne bekrefte eller avkrefte grunnlag for bekymring rundt kognitive endringer. Flere pasienter opplever større kognitive endringer enn man objektivt kan måle, og det kan da være betryggende å få vite at de har gode kognitive forutsetninger. Det er en kjent problemstilling at pasienter med hjernetumorer får nevropsykologiske utfall (1–3).

Psykiske endringer og søvnproblemer

Flere pasienter rapporterer om psykiske endringer og søvnproblemer. I en fokusgruppestudie som er gjennomført ved Rikshospitalet i 2007 på pasienter med oligodendrogliom (artikkel ikke ferdig) rapporterer pasientene om angstsymptomer, depressive symptomer, sorg, smerter, epilepsi samt redusert energi. Flere pasienter opplever også at det eksisterer fordommer mot hjernesvulster i befolkningen. Symptomene avhenger av hvor svulsten ligger, hvilken tilleggsbehandling de har fått (strålebehandling/kjemoterapi) og sosiale og relasjonelle faktorer, i tillegg til pasientens funksjonsnivå før sykdomsdebut.

Posttraumatisk stresslidelse

Enkelte pasienter utvikler posttraumatisk stresslidelse etter hjernekirurgi (3), selv om slike reaksjoner er sjeldne. Langt flere pasienter og pårørende vil oppleve stressreaksjoner og belastningstilstander. I DSM-IV er ”å bli diagnostisert med en livstruende sykdom” lagt til som eksempel på traumatisk stress (4). Pasienter kan også vise personlighetsendringer som følge av tumor og/eller kirurgi. Dette gjelder spesielt hvis svulstene forekommer frontalt. Personlighetsendringer rapporteres best av pårørende (5).

Det er viktig at endringer innen kognitive og psykologiske/psykiatriske funksjoner gis like mye oppmerksomhet som eventuelle motoriske eller sensoriske utfall, da de i stor grad vil kunne påvirke pasientens livskvalitet i negativ retning.

Det anbefales at det lokalt settes sammen et team for oppfølging av pasienter med hjernetumor.

Aktuelle intervensjonsmetoder i forhold til tilpasning til ny livssituasjon

Psykososiale og atferdsrettede intervensjoner har vist seg nyttig for pasienter generelt etter kreftbehandling (6).

Av individuelt rettede terapier er kognitiv atferdsterapi mye anvendt (7). Gruppeterapi har også vist seg nyttig etter kreftbehandling, og det er godt dokumentert i boken ”Group Therapy for Cancer Patients". Familieterapi og samtaler med de mest berørte familiemedlemmer anbefales, spesielt hvis det foreligger personlighetsendringer eller hvis familien selv ønsker det. Montebellosenteret ved Lillehammer har et tilbud til familier og par. 

 

Referanseliste

  1. Fox SW, Michell SA, Booth-Jones, M. Cognitive impairment in patients with brain tumors: assessment and intervention in the clinic setting. Clinical Journal of Oncology Nursing, 2006, apr; 10 (2): 169-76.
  2. Rønning C, Sundet K, Due-Tønnessen B, Lundar T, Helseth E. Persistent Cognitive Dysfunction Secondary to Cerebellar Injury in Patients Treated for Posterior Fossa Tumors in Childhood. Pediatric Neurosurgery (2005) 41: 15-21.
  3. Rønning C. Posttraumatisk stresslidelse etter nødvendig hjernekirurgi. Side 143-150 i boken: Pasienten og sykdommen – psykiske faktorer ved somatisk sykdom. Redigert av: Hem, Erlend; Vaglum, Per; Fyrand, Live; Nerdrum, Per. Gyldendal Akademiske, juni 2007.
  4. Tedstone JE, Tarrier N. Posttraumatic stress disorder following medical illness and treatment. Clinical Psychology Review; 23 (2003) 409-448.
  5. Rønning C, Finset  A, Helseth E. Når personligheten endrer seg. Tidsskrift for Norsk legeforening, nr.17, 2007; 127 s. 2246-2247.
  6. Fekete EM, Antoni MH, Schneiderman N. Psychosocial and behavioural interventions for chronic medical conditions. Current Opinion in Psychiatry (2007) Vol 20 (2), p 152-157.
  7. Giessen  MFM, Verhagen CAHHVM, Bleijenberg G. Cognitive behaviour therapy for fatigued cancer survivors: long term follow-up. British Journal of Cancer (2007) 97, 612-618.
  8. Spiegel D, Classen C. Group Therapy for Cancer Patients. A Research-based Handbook of Psychosocial Care. Basic Books 2000.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019