Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi ved intrakraniale svulster

Etter kirurgi er stråleterapi den viktigste behandling ved intrakraniale svulster, og kan ofte supplere kirurgisk behandling. Stråleterapi gis ofte i postoperativ fase.

I tilfeller der kirurgisk behandling er umulig grunnet tumors lokalisasjon, og der kirurgi er forbundet med uakseptabel høy risiko for mutilerende nevrologiske utfall, kan stråleterapi erstatte kirurgi. Dette gjelder særlig ved anvendelse av stereotaktisk stråleteknikk på små svulster (< 3 cm i diameter) med begrenset omgivende infiltrasjon.

Bestrålt vevsvolum, antall fraksjoner, fraksjonsdose og totaldose må tilpasses den aktuelle pasient ut fra alder, tumortype, intrakranial tumorlokalisasjon og normalvevets toleransegrenser for stråling.

Generelt vil totaldoser opp til 50–60 Gy, gitt med fraksjonsdose 1,8–2 Gy over en behandlingstid på 5–6 uker, tolereres hos voksne pasienter.

Ved maligne infiltrerende svulster (gliomer grad III–IV) vil tillegg av lokal stråleterapi kunne ødelegge infiltrerende kreftceller omkring hovedtumor, og dermed forlenge pasientens liv.

Ved medulloblastom eller germinom, der risikoen for spinalvæskebåret metastasering innen sentralnervesystemet er stor, er stråleterapi mot hele sentralnervesystemet nødvendig for å unngå mikroskopisk tumorspredning. Stråleterapi gis begrenset til ventrikkelsystemet ved rene germinomer der det ikke er påvist spredning til hjernens overflate eller spinalkanalen.

Ved hjernemetastaser bestråles ofte hele hjernen, men stereotaktisk behandling er et alternativ ved maks 3 metastaser med største metastasediameter < 3 cm.

Postoperativ stråleterapi er rutine ved glioblastom og anaplastiske gliomer. Ved disse tilstandene er stråleterapi livsforlengende, men ikke kurativ. Stråleterapi kan lindre symptomer ved lavgradige gliomer, men er sannsynligvis ikke livsforlengende. Indikasjon for stråleterapi og tidspunktet for å iverksette stråleterapi ved lavgradige gliomer må derfor vurderes individuelt.

Stråleterapi kan regelmessig stanse veksten av lokalt aggressive inoperable hypofyseadenomer og meningeomer. Disse svulstene vil oftest persistere etter ekstern stråleterapi, men dette er sjelden av klinisk betydning, forutsatt at videre svulstvekst stanser.

Ved medulloblastom, germinom og lymfomer inngår stråleterapi i kurative behandlingsopplegg, og kan hos en del pasienter være tilstrekkelig for helbredelse.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019