Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av kreft i bukspyttkjertel

Klinisk undersøkelser utføres med henblikk på ikterus, tumor i epigastriet, forstørret lever, ascites, forstørret galleblære (Courvoisiers tegn) og forstørrede lymfeknuter på halsen (Virchovs glandel). Når symptomer, tegn og blodprøveresultater gir mistanke om kreft i bukspyttkjertelen, er rask og målrettet utredning viktig.

Bildediagnostikk

  • Transabdominal ultralydundersøkelse er vanligvis første undersøkelse ved mistenkt kreft i bukspyttkjertelen. Undersøkelsen er sensitiv for påvisning av eventuelle levermetastaser og ascites, og kan vise innvekst i blodkar. Dersom ultralyd viser levermetastaser og biopsi herfra verifiserer adenokarsinom, er ytterligere histologisk diagnostikk ikke nødvendig av primærtumor i bukspyttkjertelen.
  • CT er sensitiv for påvisning av primærtumor og metastaser og gir god informasjon om tumors lokale utbredelse, spesielt svulstens relasjon til omliggende kar, og er standarden for diagnostikk og stadie-bestemmelse. Undersøkelsen bør gjøres som en spiral-CT med intravenøs kontrast og med bildeopptak både i tidlig pankreas parenkym-fase og porto-venøs fase som tilsvarer sen pankreas parenkym fase. Denne metoden er velegnet for påvisning av innvekst i kar og/eller karomsluttende vekst, samt påvisning av eventuelle varianter i karanatomien. Dersom tumor < 1 cm i diameter, synker treffsikkerheten for påvisning av selve tumor betydelig både ved UL og CT.
  • MR av bukspyttkjertelen med intravenøs kontrast kan gi god morfologisk informasjon om tumors utbredelse og eventuelle innvekst i kar, og MRCP (magnetisk resonans cholangio pancreaticografi) utført i samme seanse gir god fremstilling av galleganger og bukspyttkjertelgang. MRCP kan gjøres uten bruk av kontrastvæske, og er en ikke-invasiv undersøkelse. Bildeeksempler: MRCP oversikt , MRCP tykksnitt  og MRCP 3D MR undersøkelsen gir nødvendigvis ikke bedre informasjon om tumor og karinnvekst enn CT undersøkelsen, og i praksis gir CT ofte bedre fremstilling av blodkarene enn MR.
  • CT toraks bør gjøres tidlig i utredningen selv om metastaser til lungene er relativt uvanlig.
  • PET-CT kan avklare om det er fjernmetastaser hos utvalgte pasienter med potensielt resektabel sykdom. Undersøkelsen kan brukes i differensial diagnostikk (autoimmun pankreatitt, kronisk pankreatitt, lymfom).

Endoskopi

  • Ampullenære svulster som vokser inn i duodenum, kan visualiseres og biopseres ved duodenoskopi. Kreft i bukspyttkjertelen kan i avanserte tilfeller også vokse inn i ventrikkelen, og da diagnostiseres endoskopisk.
  • Endoskopisk ultralyd (EUS) har vist seg å være en relativt god metode til å vurdere lokal innvekst og gir mulighet for cytologi. I de duodenalnære delene av bukspyttkjertelen gir EUS en meget høy oppløsning.

Biopsi

  • Hos resektable pasienter bør cytologisk/histologisk vevsprøvetagning unngås. Finnålsaspirasjonscytologi og/eller pistolbiopsi (vevssylinder) anvendes om nødvendig for å sikre diagnosen før planlagt kjemoterapi for pasienter som ikke skal opereres.
  • Ved inoperabel svulst vil man anbefale biopsi for å få en sikker diagnose, spesielt for å avklare om det kan være endokrin tumor og ikke adenokarcinom.
  • Hos pasienter med bukspyttkjertelkreft er ascites et tegn på generalisert, inoperabel sykdom. Cytologisk undersøkelse av ascites kan være diagnostisk.

Kjemisk og molekylærbiologisk diagnostikk, tumormarkører

Det fins i dag ingen kjemisk laboratorietest av blod eller urin eller kombinasjon av tester som er tilstrekkelig sensitive og spesifikke for å stille diagnosen.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017