Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Histologi ved kreft i bukspyttkjertel

Bukspyttkjertelen er et parenchymrikt organ som foruten endokrine og eksokrine kjertler inneholder gangstrukturer med ductalt kubisk epitel, bindevev, blodkar og nerver. I organets hodedel som ligger nærmest tolvfingertarmen går hovedutførselsgangen i bukspyttkjertelen sammen med den distale del av ductus choledocus (fra lever og galleblære) i ampulla Vateri og munner ut på papilla Vateri i duodenum. Distale del av ductus choledocus går på baksiden av bukspyttkjertelen før den går sammen med ductus pancreaticus og blir anatomisk nærmest en integrert del av bukspyttkjertelen.

Svulster utgående fra distale ductus choledocus, ampulla Vateri, ampullenær bukspyttkjertelvev eller duodenum kan i mange tilfeller være vanskelig å skille fra hverandre, særlig ved lokalavansert tumor. Det overveiende flertall av eksokrine svulster i disse lokalisasjoner er adenokarsinomer og kan være differensiert som pancreaticobiliære eller intestinale typer.

Forstadier

Intraepiteliale ductale lesjoner blir etter internasjonal konsensus betegnet som Pancreatisk Intraepitelial Neoplasi, med gradene I, II og III (forkortet Pan-IN I-III). Denne betegnelse reflekterer ulike grader av dysplasi i ”flatt ”epitelet i små og middelsstore ganger i bukspyttkjertelen vanligvis < 5mm i diameter.  I bukspyttkjertel som ikke inneholder karsinom ses Pan-IN grad III i < 5%, mens Pan-IN grad III ses i 30-50% av bukspyttkjertelresektater med karsinom.

Intraductal papillær mucinøs neoplasi (IPMN) er en primær neoplastisk lesjon i bukspyttkjertelgangsystemet av premalign karakter med varierende grad av malingt potensial. De er kjennetegnet av cystisk dilatasjon av gangene, hoved og/eller sideganger med produksjon av mucus. IPMN graderes som adenom (benign), ”borderline”(usikker malign) og karsinom. Når det gjelder endokrine neoplasier er det ingen kjente forstadier.

Klassifisering

Eksokrine neoplasier

Det overveiende flertall av maligne svulster i bukspyttkjertelen er adenokarsinomer. Disse utgår fra små og middelstore ducter i bukspyttkjertelen. De fleste er differensiert som pancreaticobiliære adenokarsinomer, det vil si at de har en epitelial fenotype som ligner ordinært epitel i galleganger og bukspyttkjertelganger. Den andre, men mindre hyppige varianten er intestinale adenokarsinomer.  Den har en fenotype som ligner mer det en finner i tynn-og tykktarm. Ved lokalavansert tumor i hodet av bukspyttkjertelen kan det ofte være vanskelig å avgjøre hvorvidt tumor har utgått fra bukspyttkjertelen, ductus choldedocus, ampulla Vateri eller duodenum. Immunhistokjemiske undersøkelser kan være til hjelp for å bestemme dette.

Adenokarsinomer i bukspyttkjertelen har en tendens til å produsere et rikelig fibrøst stroma som gjør at svulstvevet kjennes svært fast, til dels hardt.

Intraductal papillært mucinøst karsinom utgår som regel fra hovedutførselsgangen i bukspyttkjertelen. Selv når det kun foreligger grov dysplasi/carcinoma in situ betegnes denne varianten som karsinom. Den eksakte incidens er ikke kjent, men de utgjør mindre enn 5 % av alle neoplasier i bukspyttkjertelen. Maligne IPMN har en bedre prognose enn ordinære adenokarsinomer i bukspyttkjertelen.

Svulster utgående fra selve det eksokrine kjertelvevet er sjeldent, og utgjør 1–2 % av alle eksokrine karsinomer i bukspyttkjertelen. Disse betegnes som ascinærcelle karsinomer. Selv om disse svulstene vokser mer ekspansivt og mindre infiltrativt enn ordinære adenokarsinomer i bukspyttkjertelen er prognosen for pasienter med acinærcelle karsinom dårlig, med 5-års overlevelse < 10 %.

Solid-pesudopapillær tumor (Franz tumor) er en tumorform som hyppigst forekommer hos yngre kvinner. Den er vanligvis benign. Det er rapportert tilfeller med metatsaser i 15–20 % av alle pasientene.

Serøs microcystisk adenom er en tumor som er benign og som det ikke er rapportert har et malignitetspotensiale slik mucinøse cystadenomer har.

Blastom i bukspyttkjertelen er en svært sjelden tumor og forekommer som regel kun hos mindre barn. Den inneholder epiteliale og mesenkymale elementer.

Endokrine neoplasier

Endokrine neoplasier i bukspyttkjertelen er relativt sjeldne. For å påvise en endokrin neoplasme anvendes immunhistokjemisk undersøkelse med endokrine markører som er chromogranin, synaptofusin, CD56 (N-CAM). De vanligste hormontyper som kan påvises i endokrine svulster i bukspyttkjertelen er insulin, glucagon, gastrin, somatostatin og vasoactivt intestinal polypeptid (VIP).

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016