Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging av brystkreft

Oppfølging etter gjennomført primærbehandling for brystkreft har mange aspekter, både medisinske, funksjonelle og økonomiske. Pasientenes individuelle behov for støtte vil variere. Alle pasienter trenger noe praktisk veiledning. Tidlig påvising av lokoregionalt residiv er det viktigste aspekt ved kontrollene.

Pasientene bør vanligvis følges opp i 10 år etter primærbehandlingen. Det er økende tendens til at fastlegene får et tidlig ansvar i kontrollene av både brystbevarte og ablaserte pasienter. Alle pasienter bør informeres om risikoen for lokoregionalt residiv, og muligheten for ny svulst i det kontralaterale bryst. De bør oppmuntres til regelmessig egenundersøkelse. I tillegg bør det informeres om nytten av og behovet for regelmessig mammografiundersøkelse.

Følgende grupper bør følges ved sykehus, da de oppfattes å ha mer kompliserte problemstillinger:

  • Pasienter under 35 år.
  • Pasienter med primært lokalavanserte svulster.
  • Pasienter med brystkreft i relasjon til svangerskap/amming. 

Mange pasienter kan ha plager/problemer som kan trenge spesiell oppmerksomhet i den første tiden etter avsluttet behandling. Det kan dreie seg om fatigue, konsentrasjons-/hukommelsesproblemer, østrogenmangelsymptomer, seksuelle problemer, psykiske ettervirkninger, lymfødem og lokoregionale plager. Behandlende sykehus bør ha et ansvar for å kvalitetssikre oppfølgningen av slike forhold.

Selv om det er flere måter å organisere kontrollene på, er det mange pasienter som ønsker kontrollene i større grad forankret ved behandlende sykehus. Den behandling som mange av pasientene har vært gjennom, gir også medisinsk grunnlag for å kontrollere pasientene ved noen sentrale tidspunkter:

  • Første året (bivirkninger)
  • Etter cirka 2 år (spørsmål om endring av hormonbehandlingen hos mange)
  • Etter fem år (vanligvis seponering av hormonbehandlingen)

Som følge av den planlagte implementering av Norsk Bryst Cancer Register (NBCR), er det også ønskelig å sørge for en kontrollstruktur som forenkler og sikrer rapporteringen til NBCR. Rapportering er planlagt til totalt 10 år etter behandling.

For å ta høyde for disse forhold er følgende kontrollsystem veiledende som minimum:

  • De første 2 år: Kontroll i regi av behandlende sykehus årlig med legekonsultasjon.
  • 3. og 4. år: Årlig kontakt med behandlende sykehus gjennom telefonkonsultasjoner (sykepleier eller lege) eller sykepleiestyrte kontroller i regi av sykehus. Klinisk undersøkelse (og eventuelt konsultasjon) ved fastlege eller ved lege på sykehus.
  • 5. år: Kontroll i regi av behandlende sykehus med legekonsultasjon. 
  • 6.-9. år: Behov for kontakt med behandlende sykehus vurderes ved 5. årskontrollen. Hvis behov, vurderes årlige telefonkonsultasjoner i regi av sykehus sammen med klinisk undersøkelse/konsultasjon ved fastlege. Hvis intet behov for kontakt med behandlende sykehus, kun oppfølgning i regi av fastlege. 
  • 10. år: Kontroll i regi av behandlende sykehus med legekonsultasjon.

Mammografikontroll

Mammografi skal gjennomføres årlig etter gjennomført primærbehandling for stadium I - III sykdom.

  • Etter brystbevarende behandling, uansett alder. Begge bryst undersøkes. Første gang innen 12 måneder fra preoperativ mammografiundersøkelse, deretter årlig i 10 år.
  • Etter modifisert radikaloperasjon. Årlige kontroller ved behandlende sykehus i 10 år. Mammografiscreeningen kan være ansvarlig for mammografikontrollene annet hvert år etter fylte 50 år.

Pasienter som er kontrollert i 10 år og er over 50 år bør kontrolleres videre i regi av Mammografiscreeningen. Hvis pasienten er yngre, bør det sørges for at det fortsatt tas årlige mammografiundersøkelser inntil de passerer 50 år.

Gynekologisk undersøkelse

Legen må informere kvinner som tar tamoxifen om risiko for endometrieproliferasjon, endometriehyperplasti og livmorkreft ved postmenopausal status.

Rutinemessig gynekologisk undersøkelse med ultralyd er ikke nødvendig hos kvinner  uten gynekologiske symptomer. Ved symptomer fra underlivet som for eksempel vaginalblødninger, bør gynekologisk undersøkelse gjøres umiddelbart.

Overvåking av thyroideafunksjon

Kvinner som er behandlet for brystkreft, har høyere risiko for hypothyreose sammenliknet med den generelle befolkning. Strålebehandling mot supra- og infraclavikulære lymfeknuter kan være en medvirkende årsak til dette. Som kontroll etter avsluttet lokoregional strålebehandling anbefaler vi at fT4 og TSH tas årlig livet ut (eventuelt hyppigere ved avvik). I oppfølging av kvinner behandlet for brystkreft bør TSH og fT4 måles ved mistanke om hypothyreose, selv ved beskjeden symptomatologi.

Rekonstruksjoner

Pasienter som ønsker rekonstruksjon, henvises til plastikkirurgisk vurdering. Pasienten kan enten tilbys rekonstruksjon med implantat eller eget vev. Ulike plastikkirurgiske teknikker benyttes til å flytte eget (autologt) vev.

Lokalregionalt residiv

Lokoregionale residiv etter behandling for brystkreft kan opptre både tidlig og sent i oppfølgningen, men en betydelig andel av residivene opptrer de første 5 år. Hyppigheten av lokoregionale residiver hos lymfeknute positive pasienter er betydelig redusert etter rutinemessig bruk av lokoregional strålebehandling.

Både behandlingen og prognosen er forskjellig, avhengig av både hva slags primærbehandling som pasienten har vært gjennom, hvor det lokoregionale residiv forekommer og intervallet mellom primærkirurgi og residiv. I tillegg er det en rekke andre faktorer som kan spille en rolle.

Hovedinndelingen av lokoregionale residiv er:

  • Brystveggsresidiv etter mastektomi
  • Residiv i regionale lymfeknutestasjoner
  • Brystresidiv etter brystbevarende behandling
  • Lokoregionale residiv med samtidige metastaser

En god anamnese og en nøyaktig klinisk undersøkelse av de lokoregionale forhold betyr mest for påvisning av residiv. Ved mistanke om residiv vil supplerende undersøkelser være aktuelt. Det kliniske bildet vil avgjøre hvilke undersøkelser som gjenomføres. Aktuelle undersøkelser er:

Utvidet blodprøveprofil:

  • Hematologiske prøver, kreatinin, elektrolytter inkludert s-Ca, albumin og leverprøver
  • Eventuelt tumormarkører (MUC1, CEA)

CT, ultralyd, og MR kan gi viktig informasjon i diagnostikken av et lokoregionalt residiv. I enkelte tilfeller hvor disse undersøkelser ikke er konklusive, kan PET gi tilleggsinformasjon. Det kreves alltid bioptisk verifisering av et residiv. Differensialdiagnose kan være strålefibrose.

Det bør rutinemessig screenes for metastaser (ultralyd eller CT lever, skjelettscintigrafi eller MR),
CT toraks bør vurderes avhengig av residivtype, eventuelt røntgen toraks.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017