Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Postoperativ strålebehandling av bryst

Generelt

Postoperativ strålebehandling forutsetter adekvat fjerning av primærtumor og gjennomført aksille-kirurgisk inngrep (sentinel node eller adekvat aksilleglandeltoilett nivå I og II). Ved kirurgisk inngrep skal det etterstrebes 5 millimeter tumorfrie marginer til sidene. Rereseksjon er derimot ikke nødvendig dersom det ikke er tumor i reseksjonskanten (”ink not on tumor”). Det er således intet spesifikt krav om reseksjonsmarginer. Dersom det er tvil om reseksjonsgrensene er frie, må det gjøres reoperasjon, rereseksjon eller ablatio. Unntaket er mot brystveggen og mot hud, hvor knappere marginer aksepteres dersom det er operert inn til fascien og ut til hud.

Postoperativ strålebehandling skal ikke gis samtidig med adjuvant kjemoterapi, men begynne innen 3-4 uker etter avsluttet kjemoterapi.

Endokrin behandling og trastuzumab (Herceptin®) kan gis samtidig med strålebehandling.

Indikasjoner

Ved infiltrerende brystkreft:

  • Etter brystbevarende operasjon
  • Ved stor primærtumor (T > 50 mm)
  • Ved ikke radikalt kirurgisk inngrep (etter mastectomi)
  • Ved lymfeknutepositiv sykdom (unntatt ved kun affeksjon av intra-mammær lymfeknute uten andre affiserte regionale lymfeknuter).

Ved DCIS:

  • Alle grad II/III og grad I >10mm hvor det er utført brystbevarende kirurgi. Ikke radikalt kirurgisk inngrep (etter mastectomi)
  • Ikke radikalt kirurgisk inngrep (etter mastectomi)

Strålebehandling etter brystbevarende kirurgi

DCIS (alle grad II/III, grad I > 10 millimeter)

Strålebehandlingen gjennomføres i utgangspunktet med to tangentielle felt hvor hele brystkjertelen (ikke brystveggen) er definert som målvolum. Den mediale feltgrensen vil da ligge omtrent i midtlinjen. Stråleretningen må være slik at den laterale del av brystkjertelen blir med i feltet. Oppad vil feltet gå opp mot sternoclavicularleddet, nedad til 1-1,5 cm under den inframammære fold.

Invasiv brystkreft pT1-2pN0

Strålebehandlingen gjennomføres i utgangspunktet med to tangentielle felt hvor hele brystkjertelen (ikke brystveggen) er definert som målvolum. Den mediale feltgrensen vil da ligge omtrent i midtlinjen. Stråleretningen må være slik at den laterale del av brystkjertelen blir med i feltet. Oppad vil feltet gå opp mot sternoclavicularleddet, nedad til 1–1,5 cm under den inframammære fold.

For å minimalisere bestrålingen mot cor skal hypofraksjonert strålebehandling ved venstresidig brystkreft gjennomføres med pustestyrt strålebehandling (gating), hvor det etterstrebes å holde hjertet utenfor feltgrensen med en maksimal gjennomsnittsdose på 2 Gy. På det grunnlag aksepteres også at pasienter som mottar kjemoterapi/immunterapi kan motta hypofraksjonert strålebehandling (risikoorganet er skånet for kombinasjon av kjemoterapi og stråledose).

Invasiv brystkreft pT1-2pN1-2

Dersom det er påvist spredning til en eller flere aksillære lymfeknuter og største metastase er >2mm, skal det gis strålebehandling mot brystkjertel og regionale lymfeknutestasjoner.

Ved høy alder gjøres det individuell vurdering, med spesielt fokus på komorbiditet, biologisk alder/forventet levetid.

Målvolumet for pasienter i denne gruppen bør i tillegg til brystkjertelen inkludere aksillære og supraclaviculære lymfeknuter. Ved store, mediale tumorer inkluderes også de øvre parasternale lymfeknuter. Når det er fjernet 10 eller flere aksillære lymfeknuter bør nivå I og II av aksillen ikke strålebehandles. Dette er i utgangspunktet uavhengig av hvor mange lymfeknuter som er affisert. Hvis kirurgen anmerker at det er fare for resttumor i aksillen eller at lymfeknuteaffeksjonen er meget omfattende, bør hele aksillen tas med i målvolumet for å sikre regional kontroll. Det samme gjelder dersom det er påvist makroskopisk ekstranodal infiltrasjon (>2mm) eller tumorøyer i fettvevet selv om det er fjernet 10 eller flere lymfeknuter.

Etter mastektomi

Invasiv brystkreft pT1-2pN0 eller DCIS

Målvolumet er brystveggen beliggende under brystkjertelen og operasjonsarret. Behandlingen gis i utgangspunktet som to tangentielle felt med feltgrenser lateralt i medioaksillærlinjen, medialt i mediosternallinjen, caudalt 1–1,5 cm nedenfor den inframammære fold på motsatt bryst og cranialt til sternoclavicularleddet.

Invasiv brystkreft pT1-2pN1-2

Strålebehandlingsopplegget etter modifisert radikaloperasjon er tilsvarende som for samme stadium ved brystbevarende kirurgi (største lymfeknutemetastase > 2mm), med følgende unntak:

  • Boost gis vanligvis ikke etter ablatio. Målvolumet er brystveggen beliggende under brystkjertelen og operasjonsarret, aksillære og supraklavikulære lymfeknuter samt eventuelt de øvre parasternale lymfeknuter.
  • Ved høy alder gjøres det individuell vurdering, med spesielt fokus på komorbiditet, biologisk alder/forventet levetid.  

Mål

  • Redusere risikoen for lokalt og/eller regionalt residiv.
  • Øke overlevelsen etter både brystbevarende kirurgi og mastektomi.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017