Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging etter behandling av kreft i sentralnervesystemet hos barn

Oppfølging av barn med svulster må være individualisert og innebærer vurdering og behandling av hydrocephalus, epileptiforme anfall, hormondysfunksjon, kartlegging av kognitiv svikt og iverksetting av ulike støttetiltak.

Barn med svulst i sentralnervesystemet trenger oppfølging av en rekke grunner. I dag følges barna med repeterte MR opptak som først dokumenterer hvor stor del av svulsten som er fjernet ved operasjon, og dernest dokumenterer svulstens videre biologiske oppførsel.

Cirka 2/3 av de opererte barna trenger ikke strålebehandling eller cytostatika, men må følges gjennom mange år med MR-undersøkelser ved siden av klinisk kontroll. Hos enkelte vil ytterligere kirugisk behandling kunne bli aktuelt, og i slike tilfeller vil spørsmålet om tilleggsbehandling bli vurdert på nytt.

Den siste tredelen av barn med svulst i sentralnervesystemet har høymalign sykdom og etterbehandles med cytostika (små barn) eller strålebehandling og cytostatika (større barn). Dette er krevende for både barna og pårørende. I løpet av noen år avklares om svulstsykdommen er under kontroll og om barnet vil overleve på lang sikt.

Livskvalitet

Prisen for overlevelse kan bli høy. Både psykologiske og somatiske senskader etter gjennomgått behandling er godt dokumentert. Mange av barna viser angst, depresjon og sosial tilbaketrekning. De kan få motoriske problemer, ustøhet og nedsatt motorisk tempo, og kan komme til kort i fysisk utfoldelse. Ofte oppstår også problemer i skolesituasjonen på grunn av intellektuell svikt. Barn som er bestrålt, er spesielt utsatt for intellektuell dysfunksjon. Epilepsi og hydrocephalus er likeledes komplikasjoner som kan få betydning for senresultatet.

Hormonforstyrrelser

Endokrine forstyrrelser oppstår hyppig hos barn som har fått bestråling mot hjernen. Det er spesielt hypothalamus-området som er sårbart og kan skades, selv om svulsten er lokalisert fjernt fra dette området. Barna må derfor følges nøye med henblikk på vekstforstyrrelser og andre endokrine forstyrrelser. Veksthormon-substitusjon bør vurderes ved nedsatt lengdevekst, selv om det skulle foreligge normal veksthormonrespons på stimulering. Frykten for at veksthormon skal ha uønsket effekt på hjernesvulster er ikke bekreftet. Vår praksis har vært å starte med veksthormonsubstitusjon ved vekstsvikt når det har gått minst 2 år siden det sist har vært tegn til svulstaktivitet. Hypothyreodisme kan oppstå på grunn av bestråling mot hypofyse/hypothalamus-området, men også på grunn av lokal thyreoidea-bestråling. Etter hjernebestråling bør thyreoidea-funksjonstester utføres hver 6. måned.

Senfølger

Om lag halvparten av de helbredede barna som har fått strålebehandling får betydelige senfølger av strålebehandlingen, spesielt de som er bestrålt før 5-års alder. Den typisk alvorlig stråleskadede pasient er mentalt redusert, slik at utdannelse og inntektsgivende arbeid er umulig, han/hun er avhengig av hjelp fra foreldre eller pleiepersonale, er kortvokst, viser forsinket kjønnsutvikling, har dårlig hårvekst og er sosialt isolert.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019