Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av kreft i sentralnervesystemet hos barn

Ofte stilles diagnosen hjernesvulst først når barnet er kritisk sykt. Man bør derfor ha en lav terskel for CT/MR framstilling av hjernen hos barn med for raskt voksende hode, epileptiforme anfall og fokalnevrologiske funn. Det samme gjelder barn med åpenbare hormonforstyrrelser som pubertas precox. Da vil blodprøver med hensyn på hormonstatus også være indisert.

Bildediagnostikk

Det viktigste diagnostiske hjelpemiddel for å diagnostisere hjernesvulst er MR. På grunn av begrenset MR-tilgjengelighet blir primærundersøkelsen oftest cerebral CT. Undersøkelsen må da også gjøres med kontrast.

Man må imidlertid være klar over at CT-undersøkelsen har klare begrensninger når det gjelder framstilling av svulster i lillehjerne/hjernestamme, samt at ikke-kontrastoppladende svulster lett kan bli oversett. I praksis vil få nevrokirurger i dag operere en pasient med hjernesvulst uten preoperativ MR-undersøkelse. Hos barn under 5–7 år må som oftest MR-undersøkelsen gjøres i narkose. Ved mistanke om, eller konstatert svulst i bakre skallegrop, må bildediagnostikken suppleres med MR av spinalkanalen for å utelukke asymptomatiske metastaser der.

Cerebral angiografi er bare unntaksvis indisert ved mistanke om for eksempel karrike svulster eller differensialdiagnostisk overfor rene karmalformasjoner. Ofte vil imidlertid CT-angiografi eller MR-angiografi gi en tilfredsstillende avklaring av de vaskulære forhold.

Blod og spinalvæskeundersøkelser

Viktigst er full endokrin status ved svulster i hypofyse og hypothalamus regionen. Bestemmelse av svulstmarkører i perifert blod kan ha betydning ved medulloblastom (nevronspesifikk enolase (NSE), samt ved germinalcellesvulster (a-føtoprotein (AFP) og humant chorion gonadotropin (b-HCG).

Videre vil funn av maligne celler i spinalvæsken være viktig for valg av behandlingsopplegg. Som ledd i tidlig diagnostikk har imidlertid lumbalpunksjon bare betydning ved mistanke om germinalcellesvulst. Indikasjonsstilling for og utføring av spinalpunksjon av denne pasientgruppe bør overlates til spesialavdeling, da spinalpunksjon ved for høyt intrakranialt trykk kan være farlig.

Hos barn brukes stereotaktiske biopsier lite, fordi kirurgisk reseksjon som regel vil være en viktig del av behandlingen.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019