Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Strålebehandling ved kreft i sentralnervesystemet hos barn

Strålebehandling er etter kirurgi den viktigste behandlingsmodaliteten for kreft i sentralnervesystemet hos barn.

Det er viktig å være klar over at stråleterapi kan medføre organ dysfunksjon, sekundærsvulster av ulike typer og ikke minst psykososiale og kognitive sekveler. Hvilke senskader man ser er avhengig av stråledose, alder ved bestråling samt hvilket og hvor stort område som strålebehandles. Mer spesifikt kan man oppleve nedsatt hørsel, hormonforstyrrelser, vekstforstyrrelser, karpåvirkning som kan gi cerebrovaskulær sykdom, samt kognitiv og psykososial påvirkning.

På grunn av risiko for disse senskadene forsøker man så langt det er mulig å være tilbakeholden med bruk av stråleterapi til barn og unge, ikke minst gjelder dette de aller yngste barna. Ofte forsøker man å utsette tidspunktet for strålebehandling, dette kan for eksempel gjøres ved å gi kjemoterapi. For barn under 3 år har man med bakgrunn i forannevnte risiko vært meget tilbakeholden med strålebehandling, selv om dette for enkelte pasienter medfører klart redusert mulighet for langtidsoverlevelse.

Det er sannsynlig at man vil se en viss endring av dette i forbindelse med at man nå har bedre og mer avanserte muligheter for å skåne friskt vev rundt svulstene, dette gjøres dels med avanserte fotonteknikker og dels med protonterapi. Alle barn med helbredbar hjernesvulst hvor man skal strålebehandle, bør vurderes for protonterapi og i det minste avansert fotonbasert behandling. De vanligste svulsttypene behandles i tråd med internasjonale protokoller.

Lavgradig gliom

Lavgradig gliom er en samlebetegnelse på grad I og grad II gliomer. Grad I svulster er i prinsippet kurable som oftest behandles med kirurgi alene. Grad II svulster er diffust avgrensede og inkurable, selv om pasientene kan leve godt med dem i mange år. For begge grupper er det derfor meget viktig å balansere nytte av strålebehandling opp mot risiko for senskader. Spesielt gjelder dette for de pasientene som har nevrofibromatose (NF) og som ofte har grad I gliomer, disse pasientene er på bakgrunn av sin genetiske konstitusjon spesielt sårbare overfor stråleterapi. For de pasientene der det er aktuelt med strålebehandling, doserer man oftest i strålefraksjoner på 1.8 Gy og opp til 45-54 Gy i totaldose. Histologisk undergruppe, svulstlokalisasjon og om pasienten har NF eller ei spiller inn når dosering velges. Målvolum for strålebehandling er svulst med noe ekstra margin rundt.

Høygradig gliom og ponsgliom

Høygradig gliom og ponsgliom er diffust avgrensede svulster som pasientene ikke kan helbredes for og hvor levetidsprognosene ikke er altfor gode. Ponsgliomer kan være grad II-IV og er de vanligste hos barn, mens glioblastomer (grad IV) og anaplastiske gliomer (grad III) er noe mer sjeldne. For de aller fleste av disse pasientene vil man velge å strålebehandle ved tidspunkt for primærdiagnose og pasienter med glioblastom får også temozolomid som strålepotensierende medikasjon. Dosering vil i de aller fleste tilfeller være 1.8 Gy x 30. Målvolum for strålebehandling er svulstområdet med ekstra margin rundt.

Ependymom

Ependymom er en type velavgrenset hjernesvulst som kan kureres. Fullstendig kirurgisk fjernelse er den viktigste behandlingen. Man har vært noe usikker på effekten av strålebehandling, men internasjonalt ser man en trend mot at det brukes mer strålebehandling, også for pasienter som har fjernet hele tumor. Spesielt for de pasientene hvor man har resttumor etter kirurgi og for dem som får residiv, bør strålebehandling sterkt overveies. Metastaser til andre deler av sentralnervesystemet forekommer, men i langt mindre grad enn man tidligere trodde. Derfor er det kun tumorområdet med marginer som blir bestrålt, altså ikke hele CNS-akse. Dosen må over 54 Gy og helst så høyt som 59.4. I den neste europeiske behandlingsprotokollen for ependymom som nå er under utarbeidelse, vurderes enda høyere stråledoser.

Medulloblastom og CNS-PNET

Stråleterapi er en helt essensiell del av behandlingen for medulloblastom og CNS-PNET. Dersom man skal ha et realistisk håp om kurasjon må hele nevralaksen bestråles, med boost mot primærtumorområdet og eventuelle metastaser. Dose til nevralaksen bestemmes utifra hvilken risikokategori pasienten er i og varierer fra 18 til 36 Gy, mens man til primærtumorområdet og eventuelle metastaser totalt gir 54 Gy (cirka 50 Gy ved bestråling spinalt) til alle pasientene.

Andre og mer sjeldne svulsttyper

Germinalcellesvulster strålebehandles etter spesifisert protokoll hvor stråledose og målvolum for strålebehandlingen avgjøres av histologisk subtype, sykdomsutbredelse og respons på annen behandling. For germinomer ofte 24-40 Gy, mens non-germinomer oftest får 54 Gy.

Pasienter med kraniofaryngeom er aktuelle for strålebehandling spesielt dersom de har restsvulst som er vanskelig tilgjengelig kirurgisk og som vokser. Det kan, på grunn av risiko for obesitet etter aggressiv kirurgisk reseksjon, være aktuelt å legge opp til en mindre aggressiv kirurgisk linje og gi postoperativ strålebehandling. Stråleterapi kan gis som vanlig ekstern bestråling, stereotaktisk engangsfraksjon eller installasjon av radioaktiv substans i eventuelle cyster.

Plexus choroideus svulster som er lavgradige (grad I-II) bestråles ikke rutinemessig, mens de få plexus choroideus karsinomer (grad III) som ikke opptrer hos svært små barn bør bestråles.





Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019