Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Ernæringsbehandling til barn som har kreft

Oppfølging

I perioder av behandlingsforløpet der appetitten er god og det ikke er spesielle ernæringsproblemer anbefales et variert, sunt sammensatt kosthold og gode måltidsrutiner. Etter ferdig kreftbehandling er dette spesielt viktig. Svært mange barn blir friske etter kreftbehandling. Studier viser at senvirkninger av kreftbehandling er ernæringsrelaterte. Barn og ungdom som er ferdig behandlet for kreft bør derfor få tilpassede kostråd og råd om fysisk aktivitet for å sikre god helse på sikt. Råd bør ofte fokusere på hvordan komme tilbake til normale rutiner etter ”unntakstilstand” under behandling. Dette kan være en stor utfordring for mange som har vært syke.

Variert mat/drikke betyr at man spiser mat fra ulike grupper matvarer;

  • frukt/grønnsaker/bær
  • nøtter av alle slag/mandler
  • fisk/skalldyr
  • kylling/kjøtt (gjerne magre produkter)
  • egg
  • fullkornprodukter/mellomgrove kornvarer
  • belgvekster (bønner, linser, erter)
  • melk/melkeprodukter (primært magre)
  • planteoljer (rapsolje, olivenolje) og myk/flytende margarin
  • vann

Brus, saft, godteri og snacks, kaker og kjeks anbefales mest til spesielle anledninger og helgekos.

Veksten bør følges og spesielle råd gis ved behov.

Spesielle utfordringer med hensyn til mat og drikkeinntak kan for noen vedvare etter de er blitt friske av kreft, og disse trenger individuelt tilpassende råd for å sikre helse og ernæringsstatus.

Ernæringsteam

Barn som får ernæringsbehandling bør følges opp regelmessig av tverrfaglig behandlingsteam med lege, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier.

Referanser

  1. Braegger C. et al. Practical approach to paediatric enteral nutrition: A commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition. JPGN, 51; 1; 1010-1022, 2010.
  2. Finkel Y (red). Pediatrisk parenteral nutriton. Nordisk Handbok. Fresenius Kabi. 2010.
  3. Helsedirektoratet. Norske anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001.
  4. Koletzko B et al. edt. ESPGHAN ESPEN Guidelines on paediatric parenteral nutrition. JPGN 41;suppl 2: 2005.
  5. Kvammen J.A (red). Håndbok i klinisk ernæring. 2015.
  6. Mehanna et al. Refeeding syndrome. what it is, and how to prevent it. BMJ 2008;336:1495-8.
  7. Nordic Nutrition Recommendations (NNR) 2004
  8. Nordic Nutrition Recommendations (NNR) 2012.
  9. Shaw V. Clinical Paediatric Dietetics. 4th edn. 2014.
  10. Sødal S. Ernæring til barn med kreft – Veileder for helsepersonell. 2004.
  11. UptoDate 2013: Malignancy-associated gastroparesis: pathophysiology and managment
  12. VKM. The use of probiotics for patients in hospitals A benefit and risk assessment. Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety   2009.
  13. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Reserach. 2009.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019