Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Symptomer ved kreft i sentralnervesystemet hos barn

Anatomiske og fysiologiske forskjeller mellom barn og voksne kan bidra til forskjeller i klinisk presentasjon og vekstmønster. Barnekraniet er elastisk. Hos spedbarnet består det av tynne benplater bundet sammen med bindevev (periost og dura). Disse forbindelsene forbenes etter hvert, og sømmene blir gradvis fastere. Parallelt med lukkingen av sømmene blir kraniet mindre elastisk. I de tidligste barneår, men i avtakende grad, kan det ekspanderende barnekraniet ofte kompensere for et økende intrakranialt volum, og dermed bufre den trykkøkningen man ellers ville ha fått av en voksende svulst. Dermed avdempes og forsinkes utviklingen av de kliniske symptomer.

Intrakraniale svulster hos barn vokser ofte langsomt. Symptomene kommer snikende og vil lenge være vage. Legeforsinkelse («doctor’s delay») er svært ofte betydelig i denne pasientgruppen. Da svulster hos barn ofte er lokalisert i bakre skallegrop, er det spesielt viktig å være oppmerksom på kliniske symptomer og tegn som svulster i denne delen av det intrakraniale rom kan gi.

Infratentoriale svulster

Fra bakre skallegrop vil symptomene svært ofte skyldes en påvirkning eller skade av lokale strukturer (lillehjerne, hjernenerver eller hjernestamme) i kombinasjon med et generelt økt intrakranialt trykk, som kommer som en følge av avklemming av hjernevæske-drenasje og hydrocephalusutvikling. Ofte vil de kliniske tegn på økt intrakranialt trykk være dominerende, mens de fokalnevrologiske tegn kommer i bakgrunnen.

Hos barn i første leveår kan økende hodeomkrets målt ved helsestasjonskontroller lenge være det eneste funn.

Hos eldre barn er første symptomet ofte hodepine. Denne kommer ofte gradvis over lengre tid, med mest uttalte plager om morgenen. Symptomene forsterkes når barnet har ligget flatt i mange timer og kan føre til at barnet våkner på etternatten på grunn av hodepine. Smertene kan være lokalisert til nakke/bakhode, eller mer diffust.

Videre vil det ofte være kvalme og sprutbrekninger, og i avanserte stadier bevissthetsforstyrrelser, og til slutt eventuell herniering og død. Papilleødem er ofte til stede når diagnosen stilles.

Ved affeksjon av cerebellare strukturer eller langbaner i hjernestammen er ustøhet et tidlig klinisk tegn.

Videre sees diplopi og nystagmus som følge av hjernestammeaffeksjon. Regulære bulbære pareser med dysartri og svekket svelgrefleks kan sees ved infiltrerende svulst i hjernestammen. I avanserte tilfeller kan dette også medføre hemiparese.

Feilstillinger i hode/nakke kan skyldes at barnet rent reflektorisk inntar stillinger som reduserer plagene fra bakre skallegrop. Torticollis kan derfor være et tidlig klinisk tegn på en lateral lillehjernesvulst med affeksjon av nervus accessorius. Ikke sjelden har pasienter med dette symptomet gått til behandling hos fysioterapeut i lang tid før diagnosen stilles. Også nakkestivhet kan sees, da som et truende tegn på herniering av cerebellartonsillene, eller som følge av trykk og drag på hjernehinnene.

Supratentoriale svulster

Supratentoriale svulster kan gi symptomer og tegn i form av:

  • epileptiske anfall
  • økt intrakranialt trykk
  • fokalnevrologiske utfall
  • personlighetsforandringer
  • endokrine forstyrrelser

Over halvparten av barn med svulst i storhjernens hemisfærer har symptomdebut i form av epilepsi. Personlighetsforandringer og atferdsforstyrrelser er vanlige ved svulster i frontalregionen.

Ved svulster i hypothalamus-området kan man se det såkalte diencephale syndrom:

  • oppkast
  • synsforstyrrelser
  • avmagring
  • hyperkinesi
  • irritabilitet

Hypothalamiske svulster kan også gi forstyrrelser i sult/metthetsreguleringen som et karakteristisk symptom.

Ved svulster lokalisert suprasellært/hypothalamisk er det vanlig med endokrine forstyrrelser. Typisk er veksthormonmangel ved kraniofaryngeomer.

Hos barn ser man av og til solnedgangsblikk med blikkparese oppad ved et generelt økt intrakranialt trykk. Dette er sannsynligvis en følge av kompresjon ved lamina quadrigemina. Det samme kan sees ved svulster som utgår fra corpus pineale-regionen, hvor man av og til får det karakteristiske Parinauds syndrom: blikkparese oppad, strabisme og forstyrrelse av pupillerefleksene.

Også supratentoriale svulster kan gi hydrocephalus ved avklemming av hjernevæske-drenasjen gjennom 3. ventrikkel eller foramina Monroi. Et økt intrakranialt trykk kan hos barn gi diastase av skallens suturer (sutursprengning), noe som kan forårsake en uren tone ved perkusjon av kraniet – «sprukken pottelyd». Denne testen foretas mest hensiktsmessig ved å perkutere på den ene side av kraniet, mens undersøkerens øre legges inn til skallen på motsatt side.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019